Publisert i Dagens Næringsliv: 30.12.21
Amerikansk ny-isolasjonisme skaper utfordringer for Norge.
Det er tenkelig, til og med sannsynlig. Donald J. Trump kan igjen velges til USAs president i 2024. Nettstedet fivethirtyeight finner President Bidens popularitetsmålinger på samme nivå som Trump hadde. Rundt 42 prosent synes han gjør en bra jobb. Dette er lavt, ett år inn i presidentskapet.
Dette bør uroe USAs Europeiske allierte. President Trump har gjort det klart at han anser NATOs 2-prosent målsetning som en bindende forpliktelse. Under NATOs toppmøte i Wales 2014 om at alle allierte skal bruke minimum to present av BNP på forsvar innen 2024.
Bare 10 av 30 land i alliansen er på dette nivået i 2021, ifølge NATO. Norge er ikke blant disse. Hva vil Trump si til utstrakt mislighold? Da han var president stilte Trump spørsmål om NATO var verdt prisen for USA og indikerte at USAs beskyttelse primært omfatter de som betaler hva de lovet.
Dette er en gammel diskusjon. USA har akket seg over manglende Europeisk betalingsvilje siden 1950-tallet. Hva som gjør spørsmålet presserende, er utviklingen i Amerikansk politikk. Trump brukte mye tid på å nulle forgjengerens bedrifter, slik Biden nå brannskatter arven etter Trump.
Det er altså tenkelig at kamper om fortiden igjen vil gå på bekostning av fremtidsrettede aktiviteter. Ifølge Stephen Walt ved Harvard-universitetet, har Amerika blitt motvillige til å bruke hard makt. En tverrpolitisk koalisjon av hauker og duer i Washington forenes i skepsis til å være verdens politimann.
Duene mener unødvendige og endeløse konflikter vender verden mot USA. Stephen Wertheim er toneangivende i en ny generasjon historikere som vokste opp i skyggen av seiersløse kriger. Han mener USA bør gi opp globalt hegemoni, det skaper bare anti-amerikanisme.
Haukenes anti-intervensjonisme kommer av at Amerika ikke må distraheres fra det som teller: Den kommende konfrontasjonen med Kina. John J. Mearsheimer skriver i Foreign Affairs at den liberale verdensorden som USA bygde opp etter 1945 er dødsdømt og at USA bør kvitte seg med overvekt.
I dette bildet spiller Russland en helt sentral rolle. President Biden har forsøkt å kombinere klare ‘røde linjer’ med en åpen dør til Russland. For, selv om Moskva for tiden er i tospann med Beijing, håper Washington at de brått kan alliere seg med USA, fordi Kina utgjør en større trussel for Russland
Slikt skaper uro i Norge. Vi har vendt oss til et tett og fortrolig forhold til amerikanerne. Fra Norges side er dette betinget av sikkerhetsgarantier. På den andre siden er USA og Russlands skyggeboksing over Ukraina bekymringsverdig. Kriger kan bryte ut over feilkalkyler.
Norges holdning er som i eventyret Gullhår og de tre bjørnene: Vi vil at USAs engasjement i Europa ikke skal være for hett og ikke for kaldt. Røde linjer kan lede ut i en krig vi ikke er forberedt på. USAs Asia-fokus og forhåpninger om sidebytte kan skape unnfallenhet i møte med Russisk revansjisme.
Europa har ikke opplevd lignende strategisk usikkerhet siden 1960-tallet. Da raste debatten om USA ville ofre New York for å beskytte Paris og Frankrike nedgraderte sitt NATO-medlemskap som et hint om hva de trodde svaret på dette spørsmålet vil være.
I Norges tilfelle er det hele enklere. Vi har ingen Plan B. Alliansen med USA er hjørnestein, bærebjelke, golvplanker… hele rammeverket for norsk sikkerhetspolitikk. Men i skrivende stund er det grunn til å frykte at skarp konfrontasjon vil ende med at hele landet okkuperes.
Dette endrer kalkylen for amerikansk inngripen, som er predikert på at i det minste en del av landet er fritt og kan ta imot landgangsstyrker. Det vil i beste fall ta noen uker. Derfor er det på tide å ta rev i seilene og forberede forsvaret på krise og krig.
I USAs nyeste forsvarsbudsjett ser vi et taktskifte. Bort fra fremtidsteknologier og i retning av å investere i kvantitet på materiell som alt er i bruk. The Economists råd til Europas allierte er at vi må umiddelbart investere i asymmetrisk krigføringskapasitet. Prisen på okkupasjon må økes.
For Norge er dette et dramatisk budskap. Landet har unnlatt å kjøpe inn droner, en teknologi som har vist seg krigsvinnende i Syria, Aserbajdsjan og Etiopia. Dette er uforklarlig, utilgivelig. Ikke minst siden Russland nå investerer tungt i nettopp droner.
Bak alt dette ligger stor usikkerhet. Bidens forsøk på å signalisere røde linjer og åpen dør til Russland, samt å stenge Kina inne i sine nærområder gjennom oppdemmingspolitikk, mens de signaliserer at de ikke ønsker å hindre Kinas vekst, gjør det usikkert hvordan Washington vil respondere i en krise.
Aldri i menneskehetens historie har en stormakt gitt så troverdige sikkerhetsgarantier og ventet så lite tilbake, som USA. Nå er tiden for å utstede slike garantier uten å tenke på hva det vil si å leve opp til dem, over. Mye tyder på at prisen på alliansen vil øke i året som kommer, politisk og militært.
Leave a Reply