Internett er fantastisk for nyhetslesere, men det er fortsatt en trussel for papirmediene.
Minerva 8. nov. 2019 .
Nyheter på papir er ferdig. Det er over. Like sikkert som sjekkhefte. Stadig færre holder en avis og de som er i denne kategorien blir stadig eldre. Avisene kompenserer for lavere opplag med høyere enhetspris.
Det er sikkert mange grunner til det. Annonsørene som en gang betalte for mye av trykksverten har dratt til Google. Trykking og distribusjon av papiraviser blir for dyrt. Det er miljømessig sprøtt å lage et engangsprodukt med kort holdbarhet på denne måten.
Viktigst er det nok at vi ble vant med at nyheter er gratis på nett. Det er få som leser hele aviser lenger, vi prøvesmaker. Dette kommer også av betalingsmurene som avisene murer opp i håp om nettabonnenter. Inntektene er lavere enn ventet og abonnentene færre. Mange leser ingresser.
Dette har ført til runde på runde med innsparinger. Dette har svekket kvaliteten mens alle involverte nesten brøler at den er BEDRE ENN NOENSINNE. Det er fordi alle ønsker å være Morgenbladet, den ene papiravisen som den dannede middelklassen unner seg.
Men selv Morgenbladet sliter. Nyheter på papir var i sentrum da Morgenbladet nylig gikk i halespinn over omorganisering. Jeg burde vite hva kjernen var, jeg fikk et dusin uinviterte eposter som ville ha meg til å ta stilling, men du vet hvordan det er: Andres korstog ser mest ut som psykiatri på avstand.
32 av Morgenbladets skribenter kunngjorde i et leserinnlegg i avisen at de ville holde tilbake bidrag til avisen inntil videre, som følge av konflikten. Jeg var ikke blant disse. Jeg forstod ikke kravet om «ledelsens forsikringer om at Morgenbladet fortsatt skal være Morgenbladet etterfølges av handling.»
Jeg var mest overrasket av at folk som lever av å skrive kan skrive så dårlig. Redaktør Anna B. Jensen ville gjøre avisen levedyktig. Hun forsøkte å sjarmere papir-eterne: «Papiravisen er fortsatt våre gullbarrer i banken», skrev hun. «Vi var en av de første avisene i dette landet. Vi skal bli en av de siste, både på papir og digitalt.» Vi skal bli siste overlevende. Hurra.
Så måtte hun gå. Jeg vet det, fordi jeg fikk et snes pompøs-inderlige eposter fra andre frilansere som annonsere at de nå, etter nøye vurdering hadde kommet til at de nok en gang kunne bidra med sine bevingede ord i Morgenbladet.
Hvilken pyrrhusseier. Det er tenkelig at et par aviser vil overleve på papir, men de fleste vil være like avleggs som sigaretter om fem år. Det vil trolig føre til avisdød. Det er naturligvis synd, i lys av at nordmenn har ry på seg å være verdens mest avislesende folk. Demokratiet trenger opplyste borgere.
Finnes det noen vei ut av hodestupet der avisen reagerer på sviktende salg med høyere priser som igjen fører til lavere salg? Noe kan trolig reddes ved å regulere Google strengere, slik at mer av annonseinntektene ender i redaksjonen, men ikke hold pusten.
En mer fremtidsrettet løsning vil være å lære av musikkindustrien. De har vært gjennom to store hamskifter. Først kom ulovlig strømmingen med ulovlige fildelingstjenester som Napster, deretter iTunes som tok knekken på CD-salget. Omtrent slik nett nå spiser papir.
Platesalget i Amerika stupte med nesten halvparten, fra skumtoppen i 1999 til 2014. Så kom Spotify, som hadde lansert sin streaming-app i 2008. De skapte raseri blant artistene, som trodde at de aldri ville tjene penger på å tjene en brøkdel av en krone per avspilte sang.
Spotify har vist at strømmingens fordeler er uløselig knyttet til storskala. Det har begynt å skje. Spotify har, sammen med Apple Music og andre musikktjenester minst 200 millioner brukere, ifølge MIDiA Research.
Hva norske aviser burde gjøre er å lage sin egen Spotify, der alle legger ut dagens avis. En opprustet versjon av Atekst der brukere betaler en månedlig engangsavgift, si 100 kr, og pengene fordeles etter hvilke aviser og saker som folk leser. Det vil kun fungere i storskala.
En slik plattform ville kunne ha sin egen annonsering, og slik kutte ut Google som mellommann. Dette ville åpne for stordriftsfordeler gjennom å redusere nettinvesteringene og gjøre det mulig for lokal og regionalaviser å holde tritt.
Spotifys spillelister og anbefalingsalgoritmer kan også læres slik at folk får opp den typen saker de liker å lese, om det er dødsannonser, Abid Raja eller Liverpool. Det er trolig gode penger å tjene på ekstratjenester som lydavis, slik Weekendavisen og The Economist har gode erfaringer med.
Naturligvis vil dette endre mediene. Det vil skape journalistiske superstjerner, og det vil skade de som skriver saker som interesserer de færreste. Men slik er det allerede. Redaktører vet utmerket godt hvilke saker og journalister som genererer klikk.
Det vil trolig også endre journalistikken. The Economist rapporterte nylig at Napster har ført til at nye popsanger har kortere introer og kommer til refrenget raskere, siden Napster bare betaler dersom kunden lytter i 30 sekunder. Rett på sak er god journalistikk.
Jeg tror ikke mediene selv klarer å komme i forkanten av trendene som jager dem mot den store mannjevningen. Det ville være passende om staten tok lederskap og betalte for utviklingen av en app som de deretter knytter pressestøtten til deltagelse i. Vrient? Ja, men ting må endre seg om de skal vedvare.
