Minerva 9. des. 2020
Europa ser ut til å følge USA og gjøre cannabis lovlig. Selv om det er utfordringer knyttet til legalisering, er dagens system til mindreårige selgere og et raseskille i pågripelser.
For en uke siden stemte FNs narkotikakommisjon for å fjerne cannabis fra kategorien av verdens farligste stoffer. Dette følger anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) om at forskning på medisinsk bruk bør bli lettere.
Dette er en viktig endring, siden cannabis har vært forbudt i FN-regi gjennom Narkotikakonvensjonen av 1961. Denne konvensjonen har blitt mye kritisert, blant annet for manglende vitenskapelig grunnlag.
Den samme kritikken manifesterer seg i faktisk bruk. I World Drug Report (2019) beskriver FN cannabis som verdens mest populære ulovlige rusmiddel. Cannabissigaretten deler askebeger med Gitanes i Paris’ salonger, og på Weekendavisens sommerfest tilbys ferdigrullede jointer i plastfutteral ved siden av bayer og gammel dansk.
Nordmenn konsumerer rundt ni tonn cannabis i året, ifølge forskere ved Politihøgskolen. Cannabis Travel Guide gir råd om hvordan folk kan kjøpe cannabis uten større innsats i enhver europeisk by.
Dette ulovlige markedet er verdt 42,9 milliarder euro ifølge New Frontier Data, et cannabisanalyseselskap. Dette er en medvirkende årsak til at cannabis trolig vil legaliseres. Staten taper store inntekter på at markedet er drevet av kriminelle.
I land som Spania og Frankrike oppgir ti prosent å ha brukt cannabis det siste året. Mens meningene varierer om hvor skadelig cannabis er, har europeiske land beveget seg i retning legalisering.
Dette gir seg utslag i at stadig flere land har versjoner av Nederlands berømte gråsone hvor cannabis forblir ulovlig, mens lovene ikke håndheves.
I tiden før koronakrisen gikk en bli-rik-raskt-grøsning gjennom Europa. Som under gullrushet av 1849 kastet unge mennesker karrierer og utdannelse til side for å jobbe gratis i håp om å finne gull. Gullet i denne metaforen er enhjørninger, «unicorns» på nynorsk.
Slike selskaper, med en håndfull folk og noen laptoper og en god forretningside, kunne bli verdt milliarder. Det kan være seg å selge bøker online som Amazon, kjøre drosje med privatbil som Uber – eller å legalisere cannabis.
Først USA, dernest Europa
Cannabisfrislipp i Nord-Amerika vil trolig følges av legalisering i Europa. Det tar vanligvis rundt ti år fra amerikanerne har slått seg på noe før Europa følger etter, det være seg frossenpizza eller treningsstudio.
Tannhjulene er i bevegelse. De fleste land har legalisert cannabis til medisinsk bruk og avkriminalisert besittelse av små kvanta. En rekke land vurderer legalisering, men bare Luxemburg har tatt skrittet fullt ut.
Hvorfor er ikke cannabis lovlig? Noe av svaret ligger nok i hvem som stiller dette spørsmålet. George Orwell skrev et sted at «noen ganger får man inntrykk av at selve ordene ‘sosialisme’og‘kommunisme’ tiltrekker med magnetisk kraft hver eneste fruktjuice-drikker, nudist, sandalbruker, sex-gærning, kveker, ‘naturmedisin’-kvakksalver, pasifist og feminist i England».
Enkelte av disse kategoriene bør droppes og nye bør legges til for cannabistilhengerne, for eksempel «konspirasjonsteoretiker». Men anslaget stemmer. En sak som appellerer til et stort antall raringer, vil slite blant folk flest.
Cannabis kan utløse mentale lidelser blant enkelte, spesielt menn, og skader hjernens utvikling hos tenåringer. All den tid unge menn er cannabisens største tilhengere, gir det berettiget grunn til uro. Som med alkohol synes enkelte å være genetisk disponert for avhengighet.
Cannabis er også passiviserende. I en treffende samtale i Tarantino-filmen Jackie Brown kritiserer Samuel L. Jackson Bridget Fondas cannabisbruk: «Den dritten vil frarøve deg ambisjonene dine.» Svar: «Ikke hvis din ambisjon er å bli høy og se på TV.»
Et argument for legalisering, er at hyppigheten av cannabisbruk ikke påvirkes synderlig av om det er lovlig eller ulovlig. Ifølge FNs statistikk er Israel, hvor cannabis er ulovlig, et land der rundt en fjerdedel av befolkningen bruker det, mens Nederland, hvor det har vært tolerert siden 1970-tallet, er det samme tallet under ti prosent.
– En Pandoras eske
For å lære mer om de medisinske fakta tar jeg kontakt med dr. Ognjen Brborović ved Institutt for sosialmedisin ved universitetet i Zagreb. Han leder den regjeringsoppnevnte Kommisjonen for analyse og anbefalinger for bruk av cannabis til medisinske formål og forklarer det grunnleggende.
– Virkestoffer i cannabis kalles cannabidioder, det er tusener av dem, men har så langt fått mer oppmerksomhet enn alle de andre til sammen: THC og CBD. Sistnevnte har medisinske kvaliteter, selv om disse ofte overdrives, mens førstnevnte kan lindre smerte. Brborović forklarer også at THC er stoffet som forårsaker rusvirkningene som søkes av cannabisbrukere.
Når det gjelder kontroversen rundt fritidsbruk av cannabis, sier Brborović at cannabis er utbredt blant de unge. En undersøkelse viste nylig at 30 prosent av førsteårsstudenter ved Zagrebs medisinske fakultet har prøvd det, og at forbud ikke har nevneverdig effekt.
– USA ledet fra 1961 an med den strategiske avgjørelsen å bekjempe tilbudssiden av cannabis, mens nesten ingenting gjøres for å redusere etterspørselen. Folk i statsforvaltningen er rett og slett redde for å endre på løsninger som ble implementert lenge før de ble født. De ser cannabis-legalisering som en Pandoras eske.
Når det gjelder bruk av cannabis i Kroatia ser Brborović en klar todeling der.
– I praksis er nesten all bruk av ekstrakter som olje, dråper og harpiks ment å være medisinsk. Det er en oppfatning her til lands at ekstrakter er medisin mens røyking er for rus. Den eneste pasientgruppen jeg kjenner til som røyker cannabis er de som har utfordringer knyttet til psykisk helse, som posttraumatisk stress. Jeg hørte fra noen slike pasienter at enkelte psykiatere er positive til slik selvmedisinering, enkelte beskriver til og med bruksmønstre og doser i pasientjournalen.
Bør legaliseres
Jeg spør ham om hvor han selv står i det overordnede spørsmålet, om legalisering. Brborović har blitt kritiser av legaliseringsforkjempere for å styre unna dette spørsmålet. Han ler:
– Jeg har gradvis kommet fram til at staten nok bør legalisere og samle inn skatter fra salg av cannabis, og sikre at det ikke selges i nærheten av skoler og til mindreårige. Inntektene fra salget bør brukes til å heve kvaliteten på omsorgen for brukere.
Selv må jeg innrømme at jeg skiftet mening om cannabislegalisering. Argumenter knyttet til folkehelsen, er viktige, men disse problemene har vi alt i tilnærmet full skala med et nestenlovlig, uregulert marked. I Norge og andre steder er selgerne mindreårige, fordi de i praksis har fripass for straffeforfølgelse. Systemet vi har valgt styrer altså salget mot de grupper som bør skjermes.
Det tyngste argumentet for meg, er raseskillet i cannabispågripelser. Mørkhudede i USA pågripes mye hyppigere for cannabisforseelser enn hvite, på tross av lignende brukertall. Jeg har ikke lyktes i å finne sammenlignbare tall for Europa, men alt tyder på at trenden er den samme. Det finnes ingen unnskyldning for å ha lover som er rasistiske i sin anvendelse.