Trykket i ErlikOslo juni-utgaven, 2018
Jeg har vært i New Dehlis Red Light District.
Der ble jeg reddet av et lik.
kan sikkert ha noe for seg, men det hjelper ikke å forstå
GB Road. Dette er proletar-prostitusjon med menn som
ikke eier annet enn sin arbeidskraft – og kvinner i samme
situasjon.
GB Road forbinder gamle Delhi og nye Delhi. Det var
fredsprisvinner Kailash Satyarthi fortalte meg om stedet.
Hans kall er å frigjøre barn og kvinner fra livegenskap.
Millioner lever under slavelignende forhold. For i
verdens nest mest folkerike land er mennesker billigere
enn maskiner. På GB Road får jenter i trøbbel den røde
leppestiften som er Indias versjon av den røde lanternen
og sendt til å leve sine korte liv i cellene i bikuben. Som
Satyarthi sa det: «Dette er også ‘tradisjonell’ indisk kultur».
GB Road er et av verdens eldste horestrøk. Forhistorien
strekker seg tilbake til mogultiden. Prostitusjon har en
lang forhistorie i India. Boken History of Prostitution
in Ancient India knytter organisert prostitusjon til
hindutemplene og påpeker at Mahabharata, det
umistelige verket i indisk litteratur, navngir hele 42
devadasi, sexarbeidere. Denne formen for prostitusjon
medførte en viss sosial status, men da de muslimske
mogulene la Nord-India under seg ble templene svekket
og tempelprostituerte la ut på reisen som endte på GB
Road.
Devadasi var et balansepunkt mellom konservative
sosiale normer som betoner familie og monogami og det
motsatte, altså prostitusjon, gjennom å gjøre det til en
religiøs kategori. Det moderne, engelsktalende, India har
ikke funnet noen slik forløsende ordning. Prostitusjon er
utbredt og ekstremt skambelagt. Når det kommer til sex
er India som en storskala versjon av Freuds madonnahore-
kompleks, en tilstand der menn elsker den de ikke
begjærer og begjærer den de aldri kan elske.
De britiske koloniherrene samlet Dehli-prostitusjonen
i GB Road på 1800-tallet. Alle indiske menn kjenner
gatenavnet. Ingen bruker den nye adressen som ble
innført i 1966, Swami Shradhanand Marg. GB Road er
landets mest beryktede adresse. Det kommer dels av at
det er et farlig sted, et sted hvor det forekommer grove
ran – til og med drap – i et land hvor slik kriminalitet er
uvanlig. Langs fasadene henger falmede «savnet»-postere
av unge menn som sist ble sett på GB Road.
GB Road er en rest av det gamle India på et kontinent i
rask endring. Landet har kun nylig etablert et reelt indre
marked for varer og tjenester, og åpner seg nå i økende
grad for frihandel utad. Og med handel følger normer,
regler, erkjennelser. Slik endres en kultur. India var lenge
stort nok, gammelt nok, til å forbli annerledes: Produksjon,
klær, religion, livsanskuelse, ja selv prostitusjonen – var
inntil nylig grunnleggende annerledes enn i Vesten.
På 2000-tallet har globaliseringen for alvor kommet
til India. Landets økonomi har vokst rundt seks prosent i
året, men velstanden har satt seg fast i enkelte delstater
og enkelte sosiale sjikt. I 2017 påpekte Verdensbanken
fraværet av en bred middelklasse, til å drive vekst og ta
opp i seg landets lutfattige flertall. Av en befolkning på
1,3 milliarder er bare 267 millioner middelklasse, ifølge
Indias National Council of Applied Economic Research.
Til sammenligning lever 180 millioner indiere i sulten
fattigdom.
Kastesystemet trekkes ofte fram som den store
bremseklossen på økonomisk utvikling. Dette poenget
kan overdrives. I møte med moderniteten har hinduismen
vist seg like formbar som kristendommen. Lommebok
erstatter i økende grad kaste som statusmarkør.
Religion som daglig ritual blir mindre viktig i byene.
Kaste-signaliserende klesplagg er for de fattige og for
spesielle anledninger. Sadhuer og andre hellige menn
utkonkurreres av TV-predikanter. Det er et mektig skue å
se moderniteten transformere, fortære, en eldgammel
sivilisasjon.
Lenge tenkte vi at sex var noe grunnleggende
menneskelig – ikke som abstrakte rettigheter som må
fortolkes – nei noe umiddelbart meningsfullt. En intenst
privat aktivitet, hinsides språk og rasjonalitet som skjærer
på tvers av klasse, etnisitet, religion og historisk kontekst.
Sex kan fornektes eller det kan feires, men forbinder oss
alle fordi vi er mennesker. I motsetning til de fleste andre
pattedyr har mennesker sex som adspredelse. En av de
tause, tunge trendene i vår tid, er at vi synes å ha mye
mindre sex.
Utad er vestlig kultur gjennomseksualisert. Utbredelsen
av p-pillen muliggjorde ‘den seksuelle revolusjonen’.
Resultatet var økende aksept for sex utenfor ekteskapet
og den slags preferanser som i tidligere tider ble lumpet
sammen under rubrikken ‘perversitet’. I 2017 publiserte
Twenge, Sherman og Wells forskning som tyder på at
amerikanerne i gjennomsnitt har 15 prosent mindre sex
enn på 90-tallet. Nedgangen rammer alle samfunnslag,
men mest av alt de unge. Antallet seksuelt aktive
tenåringer har falt med 40 prosent siden 1991.
Unge er mer ansvarlige og mindre hedonistiske,
men også mer isolerte og ensomme. Durex Global
Sex Survey indikerer en lignende trend. I studien har
Ensomme rickshawer dukker opp og svelges. Den
gule skodda henger tett over bakken. Den kleber seg til
ganen, en smak av eksos og latrine. Klokken er ett på natta
i Garstin Bastion Road, New Delhis beryktede Red Light
District.
På gata er det yrende aktivitet. Sjauere laster gods på
feilparkerte trailere på tomgang. Ifølge reklameskiltene
langs fasadene spesialiserer GB Road seg i handel med
bildeler, men bak fasadene ligger en annen verden.
Husene er dype bikuber som rommer et hundretalls
khotas, bordeller.
Ordet «bordell» henleder tankene til kniplinger og
knappestøvler, kanskje iblandet inntrykk fra de nye tvseriene
som er lagt til 1800-tallets Whitehall, Reeperbahn
eller 42. street.
Her møter vi vakre, selvstendige kvinner og bevæpnede
menn med en merkelig moderne samfunnsanskuelse.
Pastisjene sier mest om vårt behov for en lykkelig fortid,
selv den må forfalskes. Fortellingene er betinget av at slik
elendighet ikke lenger finnes i Vesten. Den som vil se hva
som gikk tapt, kan besøke GB Road.
«Fuck?». Mannen hadde glidd ut av skyggene og opp
på siden av meg. Han hvisket ordet på samme måte
som dopselgerne ved Oslo Sentralstasjon falbyr hasj.
Da jeg ikke svarer umiddelbart, mobiliserer innkasteren
yttergrensene av sitt engelske vokabular. «You. Want.
Fuck?» GB Road er underklassens bordellstrøk. Her
sexhandel på det mest basale: samleie for hundre rupier,
om lag ti kroner. Kondomene er av lav kvalitet. FN anslår
at 5 prosent av de prostituerte på GB Road har hiv. Indiske
kilder operere med tall helt opp mot 40 prosent.
Den eneste måten å komme inn, er å
late som om jeg er interessert. Jeg blir
geleidet inn i en oppgang, trang som
en skygge. Opp trapper hvor skuldrene
skraper begge vegger – gjennom
korridorer med grønnmalte metalldører
tett i tett, videre opp. Det er mørkt og
lufta er mettet av svette og dunst. Til sist
sendes jeg inn på en celle, en meter bred
med en brisk naglet til veggen. Veggene
er dekket av filmstjerner: Madhuri Dixit,
Shilpa Shetty og Aishwarya Rai. Hva vil
jeg ha – kashmiri? Nepali? De svette
ansiktene er for nære. Jeg vil ut.
Jeg er dypere inne i bikuben enn
jeg hadde forestilt meg. Håpet om å
få intervjue sex-arbeiderne var naivt.
Jentene er innelåst bak de grønne
dørene, det er ingen salong – ikke noe
sted å gli inn i bakgrunnen og observere.
Jeg blir reddet av et lik. En mann bærer
en tynn kropp innhyllet i et hvitt laken,
mens han lyser foran seg med en Iphone.
Fire tause kvinner skyfler etter. Jeg bruker
dette som påskudd for tap av lyst, og går med dem.
Smatringen fra de opphissede alfonsene, sinte over å bli
snytt for provisjon, følger med meg ut.
Nede på gata blir liket, en kvinne i ubestemmelig
alder, vasket på fortauet. Hun blir plassert i en gloret
motorrickshaw, med navnet «Hitler» malt på akterspeilet,
flankert av indiske svastika. Mannen blir med for å holde
liket på plass. GB Road forærer ungdom, et sted hvor livet
er – med Thomas Hobbes ord – «frastøtende, brutalt og
kort». Unge blir gamle raskt. Ikke bare de prostituerte.
Mennene som arbeider ute på gata arbeider seg også i
hjel. De arbeider tolvtimerskift, tygger oxycodone og sover
under tynne tepper på fortauet i GB Road.
Den som klarer å tjene seg opp ti tusen kroner kan å
kjøpe seg en gravplass, alternativet er krematoriene i
Dwarka. For de aller fattigste vil den siste hvile være en
nattlig reise fulgt av en diskret begravelse i sanden på
en elveslette ved Yamuna-elven sør for Delhi. Det er hvor
rickshawen er på vei. Mayank A. Soofi har skrevet boken
No one could love you more om kvinnene på GB Road.
Der beskriver han en ordning hvor kvinnene betaler ‘leie’
for sin celle, rundt 80 rupier, og får strøm og sikkerhet på
kjøpet – men ikke begravelsen.
Den avdøde hadde ingen penger, hun sendte alt til
sønnens fosterfamilie. Jeg blir med gravfølget. Vi sitter
på fortauet rundt et lite bål. Klokken har blitt to. Det er
flere kunder nå og den yngste av kvinnen forsvinner snart.
Aadhya, en stuttvokst kvinne i gul salwar-kjole, snakker
engelsk. Hun forteller at kvinnen, som het Pari, hadde
fått en sykdom. Hun var ikke ung og ikke gammel. «32 år,
eller kanskje 35?» Mannen hadde forlatt henne: «En slem
mann, han drakk». Pari kom fra Nepal og hadde ingen
familie i Delhi. «Vi var hennes familie» sier en annen og
dekker ansiktet med sarien når jeg spør hva hun heter.
Samtalen dør hen.
Vi sitter en stund slik. Jeg har mange spørsmål, som
det – gitt konteksten – ville være upassende å stille. Alle
blikk hviler i bålet. Etter en tid kommer en velkledd Sikh
med mandeløyne bort. Han ber om min oppmerksomhet
og informerer med hovmesterstemme om at nå må jeg
gå. «Visse elementer er oppbragte. Du er ikke her av
riktig årsak. Hvis du blir, ser jeg ikke bort fra at du vil bli
knivstukket». Jeg er trett og helt ute av stand til å vurdere
om dette er en reell trussel. Jeg ringer Uber og ber om å
bli hentet.
Mens jeg venter, stanser en politibil. En politimann
stiger ut og spør om han kan være til hjelp. «Dette er
ikke noe sted for deg. Kom tilbake i dagslys.» Jeg tilbyr
ham en sigarett og får tillatelse til å kalle ham kaptein
Kumar. Han arbeider på GB Road. Jeg spør når denne
vederstyggeligheten vil stenges? Han svarer: «Det vil
stenges av Tinder». Prostitusjon er ikke ulovlig i India,
kun bordellvirksomhet. Kumar hevder prostitusjon nå
endevendes av ny teknologi. «GB Road er for de uten
smarttelefon», sier han, «men snart jo har alle det».
Alt dette startet med at jeg kom i snakk med en
mobiltelefonselger, Suresh, som har butikk direkte under
en khota.
Suresh er pinlig berørt over sitt arbeidssted, han mener
GB Road har et ufortjent rykte. Mange av «the ladies»
har barn og de betaler alltid som de skal. «De er snille.
Hva de lever av angår ikke meg». En diger rotte kommer
springende over fortauet. Suresh sparker etter den, før
han mumlende tenner enda en røkelsespinne foran et
gudebilde av Ganesh.
Nattens kunder er dhaba-servitører, lastebilsjåfører og
dagarbeidere. I et land hvor mange menn ikke tjener nok
til å stifte familie, er GB Road det eneste sted enkelte vil
oppleve elskov. Det er vanlig i Norge å ledsage prostituert
og kunde med merkelappene «offer» og «overgriper». Det
26 27
India den høyeste seksuelle debut-alderen blant de 39
landene i målingen, 19.8 år. Dette på tross av at indisk
populærkultur siden 1990-tallet har gått fra forbud mot
kyss på film til løsslupne sexsatirer som The Dirty Movie
(2011). Også her synes mer snakking å ledsages av
mindre kopulering.
Den globaliserte kulturen er seksualisert og puritansk
på samme tid. Mens den seksuelle revolusjonen på
70-tallet hadde et positivt syn på seksualitet, har #metoo
lært oss at sex er potensielt traumatiserende for kvinner og
potensielt ødeleggende for menn. Kampanjen har avslørt
overgripere. Samtidig er antagelsen om at den anklagede
er skyldig, dypt problematisk. Claire Berlinski skriver i
The American Interest. «Vi har i realiteten en brøde som
ledsages av rask og drakonisk straff, men som mangler
noen klar definisjon».
Farene forbundet med sex kan bidra til å forklare hvor
folk i økende grad velger solo fremfor duett. India deler 4.
plass (med Sverige) på 2016-listen av ‘land med høyest
trafikk’ i Pornhubs over storforbrukere av nettporno.
Andrea Dworkin var 1980-tallets mest berømte feminister.
Hun mente at pornografi ville lære menn å se på kvinner
som seksuelle objekter. Dworkin mente at Internettporno
ville føre til en voldtektsepidemi.
Vi hører ikke så mye til Dworkins teorier nå for tiden.
Mest fordi hun tok feil. En annen feminist, Naomi Wolf,
snudde da Dworkins poeng på hodet: Hun hevdet at
kvinner utkonkurreres; at porno lammer det mannlige
libido: «I dag er naturlige nakne kvinner ikke annet enn
dårlig porno.» Men Wolf så bare halve bildet. Kvinner titter
nemlig også stadig mer på porno, anslagsvis 25 prosent
av pornosøk globalt. I Danmark er tallet 40 prosent.
Årsaken kan være fysiologisk. Før trodde sexologer
at tenning var iboende, et slags erotisk fingeravtrykk.
Nyere forskning betoner at menneskehjernen er mer
formbar enn tidligere antatt. Psykiater Norman Doidge
hevder at hyppig bruk av porno omdirigerer banene som
styrer opphisselse. Porno utløser dopamin og jo mer
dopamin, jo mer blir aktivitet og impuls sammenvevd. Det
visuelle overskygger lukt og berøring som opphisselsesavtrekkere.
Doidge utbroderer poenget i et intervju med The
Daily Telegraph: «Siden nevroner som fyrer sammen,
veves sammen» og fordi disse vevene finnes i en
konkurransepreget og plastisk hjerne har nye, spennende
bilder større verdi enn hva som tidligere hadde tiltrukket
dem. Pornoen som var interessant i går, er uinteressant
i dag. Resultatet er hva Doidge kaller «toleranse», med
andre ord behov for hardere og rarere porno (mer
stimulans) for å få samme mengde dopamin. Med tiden
kommer hva Doidge kaller «potensproblemer».
Seksualiteten er utvilsomt ansvarlig for tallrike
forbrytelser, mentale overgrep og perversjoner. Burde den
ikke simpelthen avskaffes? Vår
tids moralister finner spesielt
seksualitet er suspekt. Hvordan
ellers skal man ellers tolke at
de svenske sosialdemokratenes
forslag om skjema som skal
undertegnes før, under og etter
sex? Den store autoriteten på
emnet, Sigmund Freud, advarte
mot å temme, benekte eller
fortrenge seksualitet. Han hevdet
det ikke er seksualiteten, men
fortrengningen av den, som
skaper perversjonene.
Problemet med #metoogenerasjonens
forståelige
ønske om sex som tåler
offentlighetens lys, er at slik sex
vil være uinteressant for mange,
både kvinner og for menn. For
kvinnelig seksualitet er like
skambelagt som den mannlige.
Og av samme grunn. Pornubs
liste over kvinners foretrukne
søkekategorier, er like pinlig
som mennenes. Mange regimer
har prøvd å regulere borgernes
seksualitet, få har lyktes. En
grunn kan være at sex handler om
mangt. Eller som Oscar Wilde sa det: «Alt handler om sex.
Unntatt sex som handler om makt».
Moderniteten er den kraften som fjerner oss bort fra
GB Road, bort fra det umenneskelige. Og på samme tid
er den verden vi bygger ikke nødvendigvis menneskelig.
Pornografi er umenneskeliggjørende; dens funksjon er
å gi seksuell tilfredsstillelse via et upersonlig surrogat.
Med sin tingliggjøring av det menneskelige begjær
utkonkurrerer pornografi fysisk nærhet. Vi vet ennå
ikke om denne utviklingen har visse, overstigelige,
omkostninger. Eller om vi vender oss bort fra enda en av
de formildende omstendighetene ved vår art.