Trykket i Verdens Gang 21.03-2012
Bet Kinder, bet! Morgen kommt der Schwed! Da Svenskene gikk inn i tredveårskrigen gjorde det de med slik brutalitet de minnes i barnerimene – be deres bønner, barn – ellers kommer svensken og tar dere!
Krigen i Afghanistan har også avfødt et skremselsbilde. Der er det de sorte helikoptrene som mødrene maner fram for å skremme ulydige barn. De svarte helikoptrene kommer om natten. En dempet rotorlyd, et dunk når meiene tar bakken. Lyden av et dusin raske føtter, en dør sparkes inn. Så flerres natten av automatild før flaprelyden igjen dør hen.
For å få has på opprørerne i Afghanistan har vestmaktene valgt en to-delt strategi. Den ene – den såkalte COIN (opprørsbekjempning) – har fokusert på å ta kontroll over territorium for så å forbedre folks liv gjennom sivile tiltak. Slik skal oppslutningen om opprøret dreneres. Dette har i begrenset grad lyktes.
Den andre er spesialoperasjoner hvor amerikanske (og allierte?) spesialstyrker, utgjør såkalte «kill teams» som utfører hjemmebesøk hos opprørernes befal. Målet er å eliminere opprørets ledere raskere enn de klarer å trene nye, samt å svekke rekrutteringen. Og det virker. Norske offiserer kan fortelle at antallet talibanere som kommer for å overgi seg øker etter at de sorte helikoptrene har besøkt Faryab-provinsen.
«Special Operations Command» er General Stanley McChrystals prosjekt. Han ledet de allierte styrkene i Afghanistan i en kort periode før han ble for åpenhjertig i et intervju med Rolling Stone Magazine. I intervjuet ble kommandoenhetene beskrevet som en «drapsmaskin». Talibannettverk blir kartlagt gjennom USAs makeløse etterretningstilfang og i siste instans styrt av en «24-år gammel unggutt med ring i nesa og en jævla strålende universitetsgrad, sittende i et rom med 16 dataskjermer».
Taktikken som ble utviklet for å bekjempeopprøret i Irak har blitt importert til Afghanistan. Antallet «kill teams» i landet ble økt fra fire til 19. «Jeg forventer at du er der ute og slår til mot fire-fem mål i natt,» sier McChrystal til en kommandosoldat han støter på i intervjuet. Generalen rettferdiggjør likvideringene med at droner og fotsoldater dreper for mange sivile. Han kaller det «motstandsmatte»: For hver uskyldige våre styrker dreper, får vi ti nye fiender. Det er bedre å være målrettet.
Det finnes i dag tre tankeretninger i Washington om den forestående tilbaketrekningen fra Afghanistan: de som ønsker så mange soldater i landet som mulig frem til 2014; de som ønsker en faset avvikling og; de som ønsker å trekke ut fotsoldatene så raskt som mulig og overlate valplassen til Special Operations Command. De siste ukers hendelser med koranbrenning og massedrap på sivile, har styrket sistnevnte.
Visepresident Biden er blant de som nå ønsker at Afghanistan skal bli en ren anti-terroroperasjon så raskt som mulig. Denne måten å drive krig på er billigere i penger og blod. Raidet på Osama bin Laden i Pakistan har økt 160. luftbårne regiments prestisje ytterligere. En offiser beskriver hvordan de norske soldatene jubler når de ser de blackhawk-helikoptrenes sortmalte silhuett mot nattehimmelen.
Det er ikke bare i militære kretser at attentatets logikk har vunnet fram. Også etterretningstjenestene dreper mer. India og Pakistan har i lengre tid utkjempet sin egen ’krig i krigen’ i Afghanistan hvor de to lands etterretning har drept hverandres agenter og informanter, delvis på åpen gate, skal vi tro amerikanske innberettninger i wikileaks. Begge land er opptatt av at Afghanistan skal søke seg til deres leir når vestmaktene drar hjem.
Israel og Iran utkjemper for tiden en annen skitten krig. Tre Iranske atomfysikere er likvidert de siste tre årene. Iran, på sin side, antas å stå bak attentatforsøk på Israelsk ambassadepersonell i Georgia og India. Da jeg spør Yaakov Katz fra Jerusalem Post om hva som kan være målet med drapene, svarer han – «det kan være en måte å bremse Irans atomaspirasjoner på, gjennom å skremme forskere bort fra prosjektet». ’Attentatsmatte’ er at for hver som myrdes, skremmes ti fra å engasjere seg.
Denne utviklingen er urovekkende. Veien er kort fra å drepe stridende til å likvidere ikke-stridende. Det er grunn til å spørre om sortkledde menn som kommer om natten og henretter mistenkte er noe vi i Vesten ønsker å være bekjent av. På tross av dette er ’målrettede attentater’ for tiden for tiden populært, et alternativ til sanksjoner, til diplomatiets endeløse kvadrille og, i ytterste konsekvens, til den slags intervensjoner som Vesten er hjertens lei av. At praksisen strider mot internasjonal lov, bryr de færreste seg om.
Leonard Cohen fikk altså rett da han sa – I have seen the future. It is murder.