Morgenbladet Jan 26, 2018
Kjære Danmark, kan vi være så snill å få Kongshornet vårt tilbake?
Norges historie har sine lykketreff, men oftere det motsatte. I farefylte tider, da landet trengte en makeløs leder, fikk vi ofte en Haakon VI: Kongen som regjerte Norge i førti år til 1380 og som i sitt forsøk på å samle Skandinavia under Norge la veien åpen for 434 år med dansk styre.
I løpet av disse årene endte viktige deler av Norges kulturarv i Danmark. Mangt er på museene, men nesten hver uke selger danske auksjonshus gjenstander som danske tjenestemenn plukket med seg hjem fra det det grisgrendte nord. Godt er det, ellers ville mer ha gått tapt.
En slik levning er nå tilbake i rampelyset. Nationalmuseet i København har en samling av 24 drikkehorn fra høymiddelalderen, flere av dem fra Norge. Danskene ville vite om hornene stammer fra urokser, tamkvegets stamfar. Mitokondrie-DNAet i åtte av dem ble analysert i 2017.
Ur-oksen, som ble endelig utryddet i 1627, var kjent for sin enorme størrelse og store horn – vilt for konger. Det er ikke funnet urokser i Norge, men landet var trolig et viktig marked i den internasjonale handelen i uroksehorn, et ekko fra den gamle tro der nornene i Valhall tok imot falne krigere med mjødhorn.
Drikkehornet var et maktsymbol i middelalderen, om ikke av samme karat som krone og septer. I sagaene er drikkehorn noe storfolk bruker. De synes å ha vært et viktigere statussymbol i Norge enn andre steder, kanskje fordi føydalismen ikke slo rot her og det norrøne maktspråket fikk virke lengre.
Mens det viste seg at flertall av de analyserte hornene stammer fra tamkveg, er det danskene kaller «Det norske kongehornet» fra en urokse. Drikkehornet er stort, 17 centimeter i diameter, prydet med åtte våpenskjold de fleste av dem norsk høyadel. I midten står den norske riksløven med St. Olavs øks i givakt.
Det hersker ingen tvil om at kongshornet er tilvirket i Norge, trolig i Oslo. I boka Norsk gullsmedkunst i middelalderen (1927) spekulerer Thor Kielland om det kan ha vært brukt i et laug hvor konge møtte adel. Det danske riksmuseet skriver at hornet sannsynligvis ble brukt ved det norske hoff.
Hornet endte siden opp på Island hvorfra det fant veien til København i 1720. Hvor ellers? Det norske kongeriket var jo en saga blott. I 2020 åpner Norges nye nasjonalmuseum. Så kan vi glemme pinligheten på Tullinløkka med sine sammenraskede montre og pedagogiske vatt-dukker.
Det ville være gildt om våre danske venner ga oss Kongshornet i innflytningsgave.
Jeg sier i gave, fordi krav vil trolig ikke ville føre noe steds hen. Restitusjon av historiske objekter er et omstridt tema. Europas museer er breddfulle av gods fra fremmede kulturer. Alle er tilbakeholdne med å tilbakeføre objekter.
Grunnen er åpenbar. I sin ytterste konsekvens vil det føre til at alle museer blir nasjonalmuseer. Men enkelte objekter er symboler av særlig nasjonal betydning. Et åpenbart eksempel er frisene fra partenontemplet i Athen som British Museum nekter å gi fra seg, på tross av trusler og søksmål.
Nå er alle-beholder-hva-de-har -doktrinen er under press. I 2007 returnerte British Museum 17 inntørkede maori-hoder og på tampen av 2017 annonserte President Macron at hodeskallene av algeriske frihetskjempere drept på 1850-tallet skal returneres fra Musée de l’Homme i Paris.
Algerie er mer interessert i å få tilbake Baba Merzoug, a 12-tonn tung kanon som i 200 år voktet innseilingen til Alger, men lite tyder på at de får det. Franske myndigheter er redd for å etablere en presedens som kan føre til at de blir av med Luxor-obelisken på Place de la Concorde.
Til alt hell er fortiden mindre betent i Norden. Danmark har alt gitt tilbake en rekke fornminner, mest nevneverdig fikk Island sine sagaer tilbake. Det er umulig å ikke røres av bildene da nesten hele øyas befolkning møtte opp på kaien i Reykjavik for å ta imot nasjonalskattene i 1971.
Og slik er det også med Haakonshornet; det er en bit av fortellingen om Norge, en påminnelse om hva vi var, hva vi mistet og hva som gjenoppstod. Jeg vil nok ikke stå alene på kaien ved Nasjonalmuseet den dag Det norske Kongshornet atter vender tilbake.