– Det er en krevende tid for Ap, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Verre skal det bli.
PUBLISERT i Minerva Fredag 10. februar 2023 – 11:27
Det var interessant å se Arbeiderpartiet i debatt med seg selv i går på Debatten. Det hele var mer politisk ladet enn noen uenighet mellom Høyre og Ap under statsminister Støre. De to går ut på ett.
Sakens kjerne, slik jeg forstår den, er som følger: Etter #metoo er Trond Giske blitt stengt ute av alle nasjonale posisjoner i Ap og har svart med å stifte et nasjonalt lokallag: Nidaros sosialdemokratisk forum. Dette lokallaget har vokst til å bli det største lokallaget i noe parti.
Enkelte mener Giske har bunntrålet på en måte som minner om da det ble hevdet at han i 1998 var medskyldig i AUFs oppblåste medlemstall. Andre vil hevde at han samler velgere der Arbeiderpartiet bør samle velgere, blant arbeidere.
Ledelsen i partiet er fremsynte nok til å se for seg at Giske ankommer landsmøtet slik Skule Jarl kom til Bergen i 1233, da Håkon Håkonsson ville avsette ham: Med 40 langskip. De er nemlig ferdige med Giske og venter på at han frivillig forlater scenen.
Det er derfor sentralstyret i Ap går inn for en endring som gjør at utenbysmedlemmer i Trond Giskes lokallag ikke skal telle i delegatfordelingen til landsmøtene. Dette er forståelig; de fleste medlemmene i Giskes lokallag bor nemlig i andre deler av landet.
«Det er helt greit at delegatene våre er bestemt av hvor mange vi har i Trondheim og Trøndelag. Det har jeg sagt hele tiden at det er greit», sa Trond Giske på NRK. Men han motsetter seg at de skal telle for andre fylker.
Hvorfor? «Fordi det vil gi økt representasjon til fylker hvor de ikke er medlem», sa Giske. Dette handler altså om intern maktkamp. «Endringen vi gjør er at representasjon følger kommunen medlemmene er folkeregistrert i», sa partisekretær Kjersti Stenseng.
Stenseng fremstod solid og folkelig. Hun sa «oss» når hun mente vi. Statssekretær Andreas Bjelland Eriksen ble et par skonummer for liten for denne debatten. Det var litt skuffende at gullsmykkeentusiasten Peggy Hessen Følsvik fra LO ikke møtte opp.
Giske hadde innvendinger mot at «hans» medlemmer ikke skal telles på hans fylking på landsmøtet. Vårt Lands Berit Aalborg forklarte greit hvorfor ingen partier ville akseptert en «gjøkunge» som Nidaros. Hun sa ikke «kupping», men hun snakket om kupping.
Det hele så ut til å sortere under «skittentøyvask med substans» – helt til de snakket strømeksport. Da inntreffer et gyllent øyeblikk, på slaget 27 minutter inn i sendingen: Giske åpner munnen og med ett taler Arbeiderpartiet. Det er som om mannen besjeles.
Plutselig taler det gamle Arbeiderpartiet. Maktpartiet. Strømpartiet. Den tenkende manns sosialister. Giske har funnet Ap-regjeringens svakeste punkt: energipolitikken og de høye strømprisene. Han beskriver problemet og løsningen, kort og forståelig.
Det Giske sier er så himmelflerrende åpenbart Ap at Eriksen kaver som en drukken mann når han skal svare. Nå blir debattens mantra «vi er jo begge medlemmer av det samme partiet» mer som en besvergelse: Måtte det være slik!
For med det samme var det to ulike Arbeiderpartier som stod mot hverandre i Solvangs studio. Problemet er at det Ap som sitter i regjering fremstår som retningsløst og hektet på kommunikasjonsspråk som gir et flekkete, forvridende filter mellom oss og virkeligheten.
Det kunne være en fordel for Ap at de har begge endene i denne debatten, men mistroen mellom de sentrale aktørene er for sterk til det. Ledelsen ønsker Giske dit pepperen gror og Giske… Hva vil Giske?
Han er fremdeles et av de sterkeste kortene i norsk politikk. Giske har viljen og evnen. Men han er nå en moderne Erik av Pommern, kongen som etter å ha blitt avsatt, valgte livet som sjørøver.
Jeg vet ikke hvor dette vil ende, det er uansett et spørsmål for Aps velgere. Partiledelsen har gjort det klart at denne striden ikke skal tas på landsmøtet, selv om den åpenbart kommer på landsmøtet.
Hva vil Giske? På et nivå vil han trolig ha hevn over partiledelsen som kastet han. På et annet plan ønsker han nok å «redde» Ap fra liberalerne på Oslo Vest. Mens Støre lar seg inspirere av Mette Fredriksens høyredreining, vil Giske til venstre, som Jeremy Corbyn i Storbritannia.
Og Corbyn er grunnen til at Ap frykter lokallaget i Nidaros sosialdemokratiske forum. For i Storbritannia brukte Corbyn Momentum-bevegelsen som rambukk: han ble leder på tross av at han var rødere enn partiet. Nå som partier har færre medlemmer er det lettere å rigge prosessen.
Faren for Ap er nå at Nidaros-delegatene gjør det Stenseng ønsker og møter opp lokalt. Slik kan de bli en maktfaktor nasjonalt. Det er vanskelig å se for seg at en slik «marsj gjennom institusjonene» vil styrke Ap.
Denne uken ble Arbeiderpartiet målt med den laveste oppslutningen noensinne på en Kantar-måling for TV 2 med bare 16,9 prosent. Det er en tilbakegang på 2,6 prosentpoeng fra januar. Statsministeren erkjenner til TV 2 at dette ikke holder mål.
«Nei, det er dårlige tall. Jeg kan bare gjenta at vi står i en krevende tid. Vi treffer mange nordmenn i hverdagen deres. For meg er det avgjørende at vi klarer å jobbe oss ut av denne tiden og får kontroll på priser både på strøm og mat og inflasjon», sa Støre.
Han kunne lagt «og Trond Giske» til denne listen.