Dagens Næringsliv 28.02-2020
Palm Beach er nå USAs vinterhovedstad. Hotellet Mar-a-Lago ble i 1973 donert til staten som ‘Det hvite hus for vinteren’. Trump kjøpte det siden og hans forkjærlighet for stedet tiltrekker seg de rike og mektige. Jeg teller fem nye palasser under oppføring på landtungen mellom havet og sjøen.
Etter en dag på stranden blir vi stående i kø for en annen milliardær. Michael Bloomberg åpnet nemlig sitt valghovedkvarter i West Palm Beach. Han leder på meningsmålingene i Florida. Hvorfor? Fordi «demokratenes Trump» er den eneste som har råd til en reklamekampanje i milliardklassen.
Bloomberg har skippet den første delen av valgkampen og satser på snarveien til velgernes hjerter med TV og internettreklame. Det gjenstår å se reklame kan sminke den faktiske Bloomberg. Han har sagt en del upassende ting. Om sorte, om kvinner, om bønder -også kjent som ‘velgere’.
Florida er en viktig delstat. Det er en såkalt ‘sving-stat’, altså en hvor det er reell konkurranse mellom demokrater og republikanere. De fleste statene i USA domineres av det en eller det andre partiet.
På avstand minner Florida i klima og befolkningssammensetning om demokratenes liberale fyrtårnbunker, California. Men bare på avstand. Floridas spansktalende befolkning har et sterkere kubansk innslag.
Kubanerne er rikere og mer konservative enn andre latinere. De er ikke mer tallrike, men de er flinke til å stemme. Det samme gjelder en jøder, som har blitt mindre forutsigbart liberale i senere år. Et innsig av hvite pensjonister fra nordstatene gjør også Florida mer konservativ.
Florida er et mikro-USA – prangende velstand langs kysten, fortau så rene at du kan spise av dem. Europeiske biler og how-may-I-be-of-assistance. Innlandet et annet sted, med villnis foran huset, kortbukser og tatoveringer. Dette er en sørstat hvor y’all passer i enhver setning.
Sean Bakers filmatiske mesterverk «The Florida Project» handler om fattige hvite som bor i de nedslitte motellene ved siden av Disney World i Orlando, om barn som vokser opp i skyggen av den amerikanske drømmen. Trist, kjempefint og sant, helt sant.
Mens kona og ungene var på Disney World kjørte jeg rundt til stedene filmingen fant sted. Disney har blitt kritisert for å betale lavere lønninger enn prisen på mat og leie. Motellene i skyggen av ‘det magiske kongeriket’ preges av Amerikansk armod. Fattig på alt unntatt det materielle.
Demokratene bør vinne valg. Det amerikanske arbeiderpartiet har journalistene, de har universitetene, de har minoritetene. Den amerikanske befolkningen blir stadig mindre hvit, mindre religiøs og mindre middelklasse. Det burde gjøre republikanerne utrydningstruet.
I statsvitenskapen ble det ved inngangen til 2000-tallet skrevet kloke bøker om hvordan masseinnvandring av lavskolerte latinere, afrikanere og asiater ville skape en ’minoritetenes majoritet’ for Demokratene.
Ting er mer komplisert. Ikke minst siden mange minoriteter misliker hverandre mer enn de gjør ‘hvite mann’ som er summen av all urettferdighet i dette verdensbildet. Det nok også litt forvirrende at også Demokratene trolig vil nominere en hvit mann.
Det andre problemet, er at det Demokratiske partiet ikke har fått med seg at mye av USA slet under Obama. For mange er ikke Obama-årene det tapte paradis som TV-ankrene ser for sitt indre øye, det var småbydød, masseoppsigelser og opiat-epidemi.
Trumps største fordel, er at mange Demokrater synes villige til å bytte bort lønnsvekst, bedre jobbmarked og vilje til å konfrontere legemiddelindustrien mot noen som snakker penere. De forstår ikke at uthulingen av middelklassen har gjort USA mer krast, mer vulgært.
Det er også noe annet. Ulike akademikere tror at ulike ting motiverer velgere. Chicago-skolen postulerte på at økonomiske interesser styrer stemmegivning. Dette kan bidra til å forklare omfordeleren Bernie Sanders appell.
Professor R. R. Reno har et annet perspektiv i den nye boken «Return of the strong Gods». Han ser i vår tid et «ønske om profetier og politisk engasjement» blant de unge. Det gir seg utslag i at «post-ideologisk» liberalisme taper oppslutning.
Reno hevder at det pågående hamskiftet i vestlig politikk, ikke er et varsel om nær forestående fascisme, men snarere at Vesten er i ferd med å finne tilbake til den tradisjonelle kulturen som gjorde oss verdensledende.
Litt høyere opp strander jeg i Daytona. Det er fødselsdagen min og kona har gitt meg billett til racerbilløpet Daytona 500. Her er Trump-velgerne over alt. Jeg måtte spørre om hvorfor så mange hadde ordet ‘Murica’ på kapsen? Fyren så uforstående på meg «(Am)murica, selvfølgelig»!
En dame på raden bak meg, tatovert som en barista og full som en dupp hylte ‘Donald F#¤#ing Trump!! Yea!!! Igjen og igjen, helt til hun mistet stemmen. Skremte vettet av guttungen min. Presidenten åpner showet med en tale om Gud, Familie og Flagget.
Presidenten takkes med tituseners brøl: «USA-USA! Four more years! USA!!» Her møter drikking og patriotisme med øredøvende biler som kjører rundt og rundt. De sterke Gudene har flagget som bikinitopp.