India kan bli verdens mektigste stat i vår levetid. Tre doble konsonanter står i veien.
Publisert i E24 den 7 april 2023
«På slaget midnatt, mens verden sover, vil India våkne til liv og frihet». Den 15. august 1947 holdt statsminister Nehru uavhengighetstalen. Den siteres så ofte at den har blitt et slags mantra. Hovedpersonen i Salman Rushdies litterære gjennombrudd fødes i denne natten, han er et av «Midnattsbarna» (1981).
Hovedpersonen, Saleem, får siden et brev fra Nehru der statsministeren skriver: “Motta mine forsinkede gratulasjoner med din fødsels lykkelige sammentreff! Du er den nyeste bærer av Indias urgamle ansikt, som også er evig ungt.”
Ja, jeg vet det er prosa, men tenk at vi engang valgte ledere med intellekt, ikke bare intelligens.
Det er 76 år siden, i Rushdies ord, «et flagg foldet seg ut. Det er safrangult, hvitt og grønt.» Så fulgte år med introspeksjon og revisjonisme; alenegang og proteksjonisme – og forbløffende lav vekst.
Da jeg først kom til India i 1994 var nesten alle biler kopier av en britisk rustbøsse fra 1950-tallet. Jeg måtte registrere Nikon-kameraet i tollen for å hindre import av hitech.
India er ikke lengre stagnasjonens hjemland. Landet hadde i fiskalåret 2022–23 en vekstrate på syv prosent, langt høyere enn Kina. Skyhøy vekst ventes i mange år fremover. Konsulentselskapet PriceWaterhouseCooper spår at India vil ha verdens største økonomi i 2050. Større enn USA. Større enn Kina.
India har enda knapt begynt å hente ut sitt potensial. Kvinnene er enda ikke integrert i arbeidsmarkedet. Bedre skolert arbeidskraft vil gi effektiviseringsgevinster. India har bare så vidt begynt byggingen av boliger til landets middelklasse. Først skal transportnettet utbedres. Indias veier og jernbanenett oppgraderes i en størrelsesorden tidligere kun sett i Kina.
Styresmaktene håper dette vil fjerne stengslene for den slags økonomisk vekst som India sårt trenger for å få ut potensialet til befolkningen som i skrivende stund teller litt over 1400 millioner mennesker. Indias fortrinn er at befolkningen er ung. Mens den gjennomsnittlige kineser er 38 år gammel er den gjennomsnittlige inder bare 29.
Å ha verdens største økonomi vil gagne India lite i fremtiden hvis antallet munner å mette, hoder å skolere og hender å sysselsette overstiger økonomisk vekst. De tapte tiårene etter 1980 – da Kina etterlot India på perrongen- viser at ingen ikke kan ta vekst for gitt. Tre doble K’er kan vri nederlag ut av seierens kjever for India: Kompiskapitalisme, kostbare kriger og klassekamp.
Det siste først. Vekstens goder er svært ujevnt fordelt i India. Middelklassen er relativt liten. Når millioner nå flytter til byene, bør sosial mobilitet følge. Dersom kaste, etnisitet, hudfarge og / eller religion forutsigbart sammenfaller med sosioøkonomisk status – altså at visse grupper er dømt til fattigdom – kan destabiliserende konflikter følge.
India kan også hemmes i sin utvikling av en statskapitalistisk ideologi som avskrekker investorer ved at staten favoriserer et knippe industriherrer som driver med alt fra lastebiler til chapati. Onde tunger mener domstolene favoriserer insiderne. Bare spør Telenor, som tapte 25 milliarder kroner i India.
Kompaniskap med selskaper som har venner i regjeringen anses, dessverre, å være forsikringspolise mot slike havarier. De siste ukene har verdens oppmerksomhet vært rettet mot en slik insider: Adani Grop.
I 2022 var Gautam Adani den tredje rikeste personen i verden. Så hevdet et amerikansk meglerhus- Hindenburg Research- at Adani sminker regnskapene. Børsuroen som fulgte har skrelt bort 100 milliarder dollar i Adanis verdier. Men selskapet har ikke gått over ende. Adani har lenge benektet at hans vennskap med statsminister Modi har hatt noe å gjøre med Adani Groups fremganger. Dersom staten ender opp med å kausjonere ut Adani vil mange trekke motsatt konklusjon.
Den tredje trusselen er Vestens narkotikum – unødvendige kriger. India er en stormakt, men svakere enn Kina. Trefninger langs grensen med Kina kan eskalere til en krig som India er uforberedt på. En slik konflikt vil bli ekstremt kostbar. Og India kan ikke vente å få bred støtte – siden mye av verden er i prinsippet er enige med Kina når gjelder McMahon-linjen.
Håndteringen av disse tre utfordringene bidrar til å forklare den sterke optimismen som preger India om dagen. Middelklassen vokser, og millioner løftes opp fra fattigdom. Staten har så langt ikke kommet Adani Group til unnsetning. Kanskje er det et tegn på at de vil la formuer skapes og brytes opp – slik de skal i et kapitalistisk system.
India har unngått å eskalere i møte med kinesiske provokasjoner. Troppene som sendes for å drive dem ut utstyres med kjepper, ikke skytevåpen. Jeg snakket nylig en lang kveld med en fra landets ledersjikt. Han mente at India unngår bindinger som kan trekke landet inn i andres kriger. Antagelsen er at en lang konflikt mellom USA og Kina vil utmatte de to – og styrke India.
Indias vekst er ulik Kinas. Høyteknologi er nøkkelen. Etter hvert som kostnadene har falt, har India rullet ut en nasjonal «teknologistakk»; et indisk Altinn med statsstøttede digitale tjenester som kobler enhver inder til en elektronisk identitet. Eksplosjonen i bruken av smarttelefoner avliver den uformelle kontantøkonomien og muliggjør opphoping av investeringskapital.
Dette slipper innovasjonen fri. India er verdens tredje innovasjonsstormakt etter USA og Kina. IT-tjenesteindustrien har doblet seg i størrelse på et tiår, hjulpet av nettskyen og en verdensomspennende mangel på programvarearbeidere. Hvor ellers kan vestlige firmaer finne en halv million nye ingeniører i året? Vi utdanner dem så visst ikke selv.
I påvente av full skjærings mellom Washington og Beijing prøver selskaper overalt å redusere avhengigheten av Kina. Det øker Indias appell som industriland, hjulpet av statlige støtteordninger. Fabrikkene springer opp som løvetann. Disse endringene vil ikke føre til en produksjonsboom i samme skala som Kina, som startet med å ta andeler innen lav-tech produksjon. India vil ikke produsere ræl. Vekst innen farmasøytisk industri og stordata er blant årsakene til at Indias økonomi er blant de raskest voksende av verdens store økonomier.
Landet vil trolig fortsette med det i tiår fremover.