Lambda, Sparta og Génération Identitaire

Er det klokt å formgi og oppkalle Oslos mest synlige bygg etter et symbol som er synonym med høyreradikalisme?

Libe Rieber-Mohns utspill om at Lambda i Bjørvika «ikke akkurat er pent» vakte hoderystende bestyrtelse blant smaksdommerne. Bred var enigheten om at det er uhørt å si et bygg er stygt eller pent! Jeg er for min del enig med Rieber-Mohn – det største problemet med Lambda, er at bygget er heslig. Det finnes også en annen innvending, som kommentariatet sannsynligvis vil oppleve som mer akutt enn folkemeningen: Lambda er ikke politisk korrekt.

La oss starte på begynnelsen: Hvor mange av de som gikk i fakkeltog «for Lambda» vet hva ‘Lambda’ betyr? For mange nordmenn vil den eneste assosiasjonen være studentforeninger av den typen som dukker opp i ‘elleville’ amerikanske komedier. I USA kalles broderskapene også ‘Greeks’ (grekere) nettopp fordi de henter sine navn fra det greske alfabetet.

De med klassisk utdannelse vil vite at foruten å være den 11. bokstaven i det greske alfabetet, er Lambda synonym med Sparta. Krigerstaten hadde formen fra Bjørvika som skjold-merke. Det er ikke problematisk. Mange av Oslos signalbygg henter inspirasjon fra antikkens Hellas. Lambda har også politiske konnotasjoner. Hvis du sier «Lambda», så tenker jeg «autoritær konservatisme». Ikke lyseblått, mørkeblått. Heller ikke noe galt i det. Oslo er rik på kommunist-inspirert arkitektur, uten at det har skadet noen.

Problemet ligger i at den kanskje raskest voksende høyreradikale bevegelsen i Europa i dag «Génération Identitaire» bruker Lambda som slagord. Og som symbol.  Gruppen stormet i oktober 2012 en byggeplass i Poitiers i protest mot byggingen av et muslimsk gudshus. De klatret på moskeens tak og foldet ut et banner som proklamerte «Karl Martell beseiret araberne ved Poitiers i år 732». Slaget huskes i Frankrike for å ha stanset islams inntog i Vest-Europa. Organisasjonen okkuperte nybygget i seks timer før de ble bortvist av politiet.

I Frankrike bølget debatten om den nye organisasjonen kan forbys etter paragraf 6 i hat-loven av 10. januar 1936. Venstresiden mener ja, de lovkyndige er mer usikre. President Hollande vaklet en stund før han aviste forslaget. Forbud kan fremstå som et forsøk på å nekte franskmenn retten til å ha en nasjonal identitet, på lik linje med innvandrerne.

Lite er kjent om identitetsbevegelsen. De som trekker i trådene skjules i skyggene.  Hva vi vet, er at de er nasjonalister, og at de sprer seg som løpeild. Lokallag har på kort tid åpnet i Tyskland, Belgia og i Nederland. Bevegelsens manifest – eller «krigserklæring», som de kaller det – er en you-tube hit. Budskapet er:

Vi er 25 prosent arbeidsledighet, sosial gjeld, multikulturell kollaps og eksplosjon av anti-hvit rasisme. Vi er de ødelagte familiene …. Du kan ikke kjøpe oss med et nedlatende blikk, en miserabel jobb i offentlig sektor og et klapp på skulderen. Vi trenger ikke din ungdoms-politikk. Ungdom er vår politikk. Tror ikke dette kun er et manifest. Det er en krigserklæring. Du er fra i går, vi er morgendagen. Vi er Identitetsgenrerasjonen.

Det er grunn til å spørre om det er klokt formgi og oppkalle Oslos mest synlige bygg etter et symbol som er synonym med høyreradikalisme? Jens Richter ved Herreros Arquitectos bekrefter at Lambda «refererer til fasadens bølgende, eller kurvede fasadepaneler som pakker inn hele bygningen og bidrar til dens unike fremtoning og karakter».

Tilbake til Bjørvika. Det bygges mye i Oslo for tiden, og det kommer til å bygges mer. Hvis vi ikke tar grep, står byen i fare for å bli en katalog over shoppingsentermodernisme. Et Dubai ved Oslofjorden. Byens nye finansdistrikt i Bjørvika er konformt på en pappeskeaktig måte. Det ser ut som alle andre finansdistrikt bygget de siste femti årene.

Det kunne være på sin plass å la andre stiluttrykk også slippe til. Det er en sak å bygge modernistisk arkitektur i Dessau i 1926, noe helt annet er å gjøre det i Norge i 2012. Vi kan selvsagt fortsette med det, men ikke kall det arkitektonisk nytenkende eller moderne. Å seigpine et formspråk er i siste instans reaksjonært.

Hva kan gjøres bedre? Forfatterne Alexander Ibsen og Christopher Rådlund foreslår en mulig løsning i sin nye «Sort bok om arkitektur»: å kutte ut den «arkitekturfaglige» juryen og i stedet bruke folkeavstemninger.  I en spørreundersøkelse gjennomført for YouGov i 2009 ble over tusen tilfeldige respondenter vist fire utkast til en bygning satt opp i sitt eget nabolag. Omlag valgte åtti prosent klassisk arkitektur – av den typen som ikke var blant alternativene i Bjørvika.

Ja, jeg vet. Folkeavstemning er lite egnede som styringsinstrument. Men i slike tilfeller som fasadeutformingen på signalbygg, er de faktisk ideelle. Det er demokrati i praksis, en mulighet for borgerne til å forme sitt eget miljø. Faren for at folkets smak er konservativ, er jo ikke noen fare i Oslo siden den jo er vanskelig å være mindre nytenkende enn norske arkitektjuryer.

Trykket i Dag og Tid 17.02-2013

Subscribe to me on Youtube

The Europe Trilogy is being published as an audiobook on YouTube, a chapter at a time. Subscribing is the simplest way to know when the next one appears.

Subscribe
  • The End of the Fifth Republic?

    The American Interest, November 25, 2015 When the terrorists once again struck France on November 13, the country has shown a different, more authoritarian side than in the wake of…

    Read More

  • Tre velstandsstemmer

    BERGENS TIDENDE 05.12.2015 Side 55-56 Trykket i BT med feil overskrift: “Vi skylder ikke andre land noe” Som ventet har min spalte «Grenseløshetens grenser» i BT 15. november skapt tilløp…

    Read More

  • Stormakten i sør

    BERGENS TIDENDE 15.12.2015 Side 3-4 Tyrkia har blitt en brysom alliert. Og vil forbli det. Nedskytingen av et russisk kampfly på grensen mellom Tyrkia og Syria den 24. november var…

    Read More

  • Bom fra Bangstad

    FLYKTNINGKRISEN Sindre Bangstad, den utrettelige vokter av anstendighet og redelighet i norsk offentlighet, rir igjen. Ifølge med litteraturprofessor og Ibsen-ekspert Frode Helland kommer han i siste Morgenbladet med et patosfylt…

    Read More

  • Den andre tyskeren

    BERGENS TIDENDE 26.12.2015 Nobels fredspris for 1935 er det kanskje stolteste øyeblikket i prisens 114-årige historie. Alt ved fredsprisen til Carl von Ossietzky var usedvanlig. Fredsprismottakeren satt fengslet for landssvik…

    Read More