Hva nå om Venstre har rett om cannabis?
Japans mest berømte ølmerke, Kirin, er også et av landets eldste. Bryggeriets opprinnelse er mindre kjent. Det ble grunnlagt i 1869 av nordmannen Johan Thoresen, som slik hedret en norsk tradisjon med å bringe berusende nyvinninger ut i verden.
Siden den gang har norske myndigheter inntatt en stadig mer restriktiv holdning til rusmidler. Mens Canada og USA på noen korte år har gått fra forbud til legalisering av cannabis, er partiet Venstre er alene om å ønske «strengt og kontrollert» salg av cannabis i kommunene, riktignok som et forsøksprosjekt.
Det ble vedtatt på landsmøtet i høst. Enkelte vil tenke at dette er enda et tulleutspill fra et parti som higer etter oppmerksomhet, andre vil føle hånetrang: Landets lover lages på Stortinget, ikke i kommunestyret. Men hva nå om Venstre har et poeng?
Hvorfor er ikke cannabis lovlig? Noe av svaret ligger nok i hvem som stiller dette spørsmålet. George Orwell skrev et sted at «noen ganger får man inntrykk av at selve ordene ’sosialisme’ og ’kommunisme’ tiltrekker med magnetisk kraft hver eneste juicedrikker, nudist, sandalbruker, sex-gærning, kveker, ‘naturmedisin’-kvakksalver, pasifist og feminist i England».
Enkelte av disse kategoriene bør droppes og nye bør legges til for cannabistilhengerne, for eksempel «konspirasjonsteoretiker». Men anslaget stemmer. En sak som appellerer til et stort antall raringer, vil slite blant folk flest.
Ifølge lobbyorganisasjonen Health Europe, som jobber for mer liberal cannabislovgivning, skal økt lungekapasitet, vekttap og bedre søvn være blant cannabisens helsebringende effekter. Foruten å bekjempe depresjon, autisme, hyperaktivitet, kreft og nesten alt annet. Cannabistilhengere hevder at lovgivere bevisst overser tjallens positive effekter.
Tilhengerne på sin side overser ofte studier som viser at cannabisbruk gir svekket konsentrasjon, dårligere hukommelse og svakere koordineringsevne. Dette oppsummeres treffende i en samtale i Tarantino-filmen Jackie Brown hvor en hovedperson konfronterer en bifigur over hennes cannabisbruk: «Den dritten vil gjøre deg uambisiøs.» Svaret lyder: «Ikke om ambisjonen er å være stein og se på TV.»
Cannabis kan utløse mentale lidelser blant enkelte, og det kan være ekstra skadelig for unge mennesker. All den tid unge – og særlig unge menn – er cannabisens største tilhengere, gir det berettiget grunn til uro. I likhet med alkohol, kan enkelte synes å være genetisk disponert for avhengighet.
Nylig stemte FNs narkotikakommisjon for å fjerne cannabis fra kategorien av verdens farligste stoffer. Dette følger anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) om at forskning på medisinsk bruk bør bli lettere. Cannabis har vært forbudt igjennom Narkotikakonvensjonen av 1961.
Denne konvensjonen har blitt kritisert, blant annet for manglende vitenskapelig grunnlag. I World Drug Report (2019) beskriver FN cannabis som verdens mest populære ulovlige rusmiddel. Men hyppigheten av cannabisbruk påvirkes tilsynelatende ikke synderlig av om det er lovlig eller ulovlig.
Ifølge FNs statistikk er Israel, hvor cannabis er ulovlig, et land der rundt en fjerdedel av befolkningen bruker det, mens Nederland, hvor det har vært tolerert siden 1970-tallet, er det samme tallet under ti prosent.
«Når cannabis er lovlig», hevder Steve DeAngelo, som skrev The cannabis manifesto (2015), «går kriminaliteten ned, selvmordsratene faller, folkehelsen forbedres og skatteinntektene øker.» Om vi ser på Canada – som legaliserte og regulerte cannabis i 2018 , ser det ut til at de to første var fallende også før legaliseringen. Folkehelsen er uavklart. Men at landet tjener på legalisert cannabis, det er sikkert. Ifølge en rapport har legaliseringen bidratt med anslagsvis 43,5 milliarder canadiske dollar til det kanadiske brutto nasjonalproduktet (BNP).
Dr. Ognjen Brborović ved Institutt for sosialmedisin ved universitetet i Zagreb i Kroatia, ledet den regjeringsoppnevnte Kommisjonen for analyse og anbefalinger for bruk av cannabis til medisinske formål og forklarte meg det grunnleggende i et intervju jeg gjorde i boken Gullbrikkespillet (2020).
«Virkestoffer i cannabis kalles cannabidioder, det er tusener av dem, men har så langt fått mer oppmerksomhet enn alle de andre til sammen: THC og CBD. Sistnevnte har medisinske kvaliteter, selv om disse ofte overdrives, mens førstnevnte kan lindre smerte».
THC er også stoffet som forårsaker rusvirkning. Når det gjelder kontroversen rundt fritidsbruk av cannabis, sier Brborović at cannabis er utbredt blant de unge. Én undersøkelse viste at 30 prosent av førsteårsstudenter ved Zagrebs medisinske fakultet hadde prøvd det.
Brborović deler bruken i to kategorier: «I praksis er nesten all bruk av ekstrakter som olje, dråper og harpiks ment å være medisinsk. Røyking er for rus». Han peker på posttraumatisk stress som en lidelse der cannabis brukes hyppig som selvmedisinering, med medisinsk effekt. Alkoholisme er en annen.
Jeg skrev innledningsvis at norske myndigheter er blitt stadig mer restriktive på rus. Samtidig har befolkningen blitt stadig mer liberal. En forsker ved Politihøgskolen anslo i en avisartikkel fra 2009, på usikkert grunnlag, at det hvert år konsumeres 5 og 15 tonn cannabis i året.
Cannabis travel guide forteller at det kan kjøpes cannabis uten større innsats i enhver europeisk by. Det ulovlige markedet i Europa er verdt 42,9 milliarder euro ifølge New Frontier Data, et cannabisanalyseselskap.
Dette er en medvirkende årsak til at cannabis trolig vil legaliseres. Staten avstår store inntekter til kriminelle. Jeg har selv skiftet mening om cannabislegalisering. Argumenter knyttet til folkehelse, er viktige, men disse problemene har vi alt i tilnærmet full skala med et marked som er der, men ikke reguleres.
I Norge og andre steder er selgerne mindreårige, fordi de i praksis har fripass for straffeforfølgelse. Systemet vi har valgt styrer altså salget mot de grupper som bør skjermes. Det tyngste argumentet for meg, er det etniske skillet i cannabispågripelser.
Fra USA vet vi at minoriteter med mørk hudfarge pågripes mye hyppigere for cannabisforseelser enn hvite, på tross av at brukertallene er nokså like. Jeg har ikke lyktes i å finne sammenlignbare tall for Europa, men det vil overraske meg om ikke trenden er den samme her. Det finnes ingen unnskyldning for å ha lover som i praksis er rasistiske i sin anvendelse.
Min konservative sjel innvender at Europa ikke bør omfavne et passiviserende rusmiddel nå som regionens plass i verden er truet og vi trenger å skjerpe oss. Jeg innser at dette argumentet er like sterkt som å advare hobbymosjonisten mot cannabis fordi det kan koste henne en OL-medalje.
Cannabis kan erstatte pågående misbruk av alkohol og piller, noe som i de fleste tilfeller vil være en forbedring. I en ideell verden ville produsentene være private og selge sine varer gjennom et monopol, hvor de prises etter styrke, omtrent som alkohol.
Jeg er avholdsmann, men ønsker ikke at alkohol skal være forbudt, bare godt regulert. Dessverre har legalisering av cannabis, etter at den er vedtatt, ofte blitt kuppet av krefter som ser til at det som selges, er svakt, dyrt og utilgjengelig. Slik medisinsk cannabis er i Norge.
Vi startet denne spalten med å fortelle historien om hvordan en nordmann innførte en ny rusdrikk i Japan. Verden er i endring. Forbudet mot cannabis har i praksis alt falt. Hva nå om Norge dropper hykleriet og gjorde en dyd av nødvendighet?
Hva om Norge tok mål av seg å tjene penger på cannabis, slik vi gjorde med øl? Hva om staten satset på å utvikle Europas ledende cannabisindustri her til lands, slik vi gjorde med laks? Om vi tenker landbrukspolitikk, er dette en hightech-avling med høy avkastning: større enn laks.
Norges konkurransefortrinn har ofte vært at vi har satt vitenskapelige industristandarder. Cannabis-markedet trenger desperat industristandarder. Den som først utvikler et vitenskapelig styrkesystem vil ha fordel. Og vi har et av verdens ledende landbruksforskningsmiljøer ved Universitetet på Ås.