At ord faller ut av bruk, betyr ikke at de er ubrukelige.
Asle Toje i Minerva Tirs, 9. mai -2023
Hovmod er et synonym for Pride som har falt ut av bruk – og det er synd siden hovmod er smakelig motsetningsfullt, mens det er noe selvgratulerende ved ‘prajd’. Språket utvikler seg ustanselig. Ords mening skifter. Forfordele betyr å nå å gi mer, før betød det å gi mindre.
Nye ord dukker opp. Ikke offisielle nyord som ‘sportsvaske’ (2022), de finner sjelden veien inn i dagligtalen. Språkrådets nyord i 2019 var ‘klimabrøl’. I 2023 er det ‘trygdeinnvandrer’. Jeg spøker. Språkrådet kanoniserer ikke politisk retorikk, ikke høyresidens i det minste.
Språk vedtas heldigvis ikke. Det formes etter behov. Når nye teknologier og opplevelser oppstår, lager vi nye ord for å beskrive dem – som å google og å chille. Tidvis resirkulerer vi gamle ord og gir dem ny mening som å tekste og å dampe (godtfolk veiper ikke).
Innføring av kommunikasjonsteknologier har ført til at dialekter og sosiolekter finner veien inn i skriftspråket: «E’d i mårå eg ska stå i gadå?» Vi låner ord fra andre språk (telefon), kombinerer for å lage nye ord (mobiltelefon) og forkorter dem for enkelhets skyld (mobb).
Men mobb er jo alt tatt. Det er jo ordet for hva som i dag kalles ‘for det meste fredelige demonstranter’. Frykt ikke for en stor og kaotisk mengde mennesker som sammen bedriver destruktive handlinger kan jo bli en måbb, om Språkrådet vil.
Språk utvikler seg også fordi språkmestring avhenger av yrke og utdanning; hvor du bor og alder. Det har også mye å gjøre med kulturell kapital. Engelske ord tyter inn i norsk dagligtale, fordi mange mangler ordforråd. Hvorfor? Trolig fordi vi ser mer og leser mindre.
Enkelte antar at norsk er et fattigere språk enn engelsk. Tåper. William Shakespeare brukte rundt 20 000 ord i sitt forfatterskap. Hamsun brukte 31 000. Et godt ordforråd tillater deg å krydre språket slik kokken bruker et sjeldent krydder for å sette spiss på en rett.
Og som i det virkelige liv vil enkelte ha grillkrydder på alt, altså at de uttaler et engelsk ord på norsk. De mest brukte ordene i vår dagligtale er de som er mest slitesterke, ifølge forskning offentliggjort i tidsskriftet Nature, og disse endres sakte.
Det mest brukte ordet på norsk, skal vi tro tellevesenet, er det lille ‘og’. Og du ville tro at de to bokstavene ville tåle tidens tann, men ‘og’ uttales for det meste ‘å’. Som for å jækles har landets eliter begynt å uttale ‘å’ med g: åg. «derfor er åg forhandle med Taliban påkrevd.»
Norsk er et godt språk. Presist, fonetisk og kortfattet. Å kunne skape nye ord ved å føye ord sammen åpner for språklig fornying på en annen måte enn engelsk, som ikke kan lage et Minoritetsladningsbærerdiffusjonskoeffisientmålingsapparatur (Guinness rekordbok 2001).
Nordmenn flest tror vi er bedre på engelsk. Ja, vi får dreis på tonen, men ikke malstrømmen under språkets overflate; dragsuget av denotasjoner og konnotasjoner. Etter å ha lest norske mastergrader på engelsk vil jeg vove følgende: De fleste tenker best på sitt eget morsmål.
Ord som ikke ytres forsvinner fra ordforrådet. Når vi ikke bruker dem, går de tapt. Dette er uavhengig av faktisk nytte. Du ville tro at vår vulgære tid ville ha bruk for hundsvott (‘tispefitte’) som er ordet for en taljestropp og var lenge den verste fornærmelsen på norsk.
Dessverre har virksomme ord svunnet fra våre tanker og våre tunger. Til alt hell er det håp. Wayne State University i USA har tatt initiativ til en årlig liste over ord som bør reddes. En god ide, la oss prøve! For å lese hvilke 20 ord som jeg mener bør gjenopplives: logg på i Minerva!
Avdanket: Som ikke lenger er virksom i sitt yrke; utbrukt; kassert.
Beiler: Frier; tilbeder.
Flottenfeiersk: Flott og overdreven på samme tid.
Føljetong: Fortelling offentliggjort trinnvis.
Druse: Å kyle; kaste hardt.
Durkdreven: Utspekulert, kyndig; lur.
Gild: Stor, fremragende, grepa; staselig.
Gnaven: Å være sur.
Hanrei: En utro kvinnes mannlige ektemann eller kjæreste.
Herpesere: Ødelegge, vandalisere.
Kaudervelsk: Underlig, gebrokkent og uforståelig [språk som lyder].
Kistekledd: Gledeløst velkledd.
Klakør: En som klapper på kommando.
Kannestøper: En ikke sakkyndig person som selvsikkert legger ut.
Pakkenellik: Liten pakke, liten ting som man bærer.
Hurpe: Ondsinnet kvinne.
Quisling: forræder; sviker; kollaboratør.
Ublu: Vidtgående eller overdreven
Vederkvegelse: Styrkende, velgjørende eller behagelig.
Ågerrente: Urimelig høy rente.