Publisert i E-24: 1. september 2022
Rings of Power: Tidenes dyreste TV-serie sår identitetspolitikk – og høster storm.
De tre filmene om Ringenes herre er blant de største kassasuksesser noensinne. Amazons eier, Jeff Bezos, er visst stor fan. Han tenkte mer Tolkien ville være en fin måte for Amazon å utfordre Netflix og HBO. Uheldigvis hadde han bare opphavsrettene til fragmenter og fotnoter.
Resultatet er The Rings of Power, som har premiere denne høsten på Amazons TV-kanal. Serien hevder å være ‘inspirert’ av Tolkiens ‘univers’. Ikke siden Star War: The Rise of Skywalker (2019) har en storsatsing hatt så mye negative forventninger knyttet til seg, før lanseringen.
Traileren fikk titusener av negative kommentarer. Et sitat tilskrevet JRR Tolkien gikk igjen: «Evil cannot create anything new, they can only corrupt and ruin what good forces have invented or made». Tolkien skrev aldri dette, det synes være en omskriving av noe Frodo sier i Ringenes herre.
Jeg glemte nesten å si det: Hvis du ikke vet hvem Frodo er, kan du like godt slutte å lese omtrent her. Så hva er problemet? Dette er enten svært enkelt, eller høyst komplisert. Den enkle forklaringen er sinnaklikking.
I denne fortellingen er Tolkiens fans ‘giftige’. De tåler ikke å se mennesker med mørk hud i Tolkiens univers og de tåler ikke å se sterke kvinneskikkelser. De tåler simpelthen ikke ‘representasjon’ og ‘equity’ -et manipulativt ord som ikke har noe motstykke på norsk.
Dette er kulturjournalistenes fortelling. Jeg mistenker at dette kan ha noe å gjøre med at rasismeanklager mot hele grupper frembringer sinnaklikk like effektivt som ekte vare. Artiklene skriver dessuten seg selv, fortellingen er jo med i promo-pakken fra Amazon.
Det er kanskje en bonus at journalisten slipper å faktisk lese Tolkiens noteapparat. Amazon forsøkte å legge kunstgress over den negative opinionen med betalte influensere, kledd opp som ‘superfans’. Det gikk ikke bra. Influensere er, som kjent, sjelden lesehester.
På den annen side: En rekke youtube-fenomener har funnet en nisje der de slakter underholdning for å være ‘woke’. Tidvis er det på sin plass. Noen måtte jo påpeke at The Umbrella Academy er intolerant, belærende og ondsinnet. Den nye Predator-filmen, derimot, ble urimelig nedvurdert.
Er det greit å bytte hudfarge, kjønnsbytte og projisere ett kjønns fortrinn over på et annet kjønn når en kjent fortelling filmes? Er det greit om Super Girl ikke er hvit som i tegneserien? At hetero blir homo i Sandman? At spinkle piker er fysisk sterkere enn muskuløse menn? De fleste vil si ja.
Er det greit å kvotere inn fargede mennesker i historiske omgivelser der det ikke var noen fargede mennesker? Det kommer vel an på om du mener dette er historieforfalskning, eller om du mener historiske filmer alltid sier mer om tiden de er laget enn tiden de hevder å vise.
Serien «Bridgerton» kunne ikke vært laget på noe annet tidspunkt enn nå og er allikevel lite kritisert, fordi den er selvironisk. «Batwoman» overdrev og ble en vits. Jeg skal innrømme at jeg har delte meninger. Om det ‘funker’ er jeg tolerant; når det skurrer skrur jeg av.
God smak er uansett død. Hollywood er hyperkommersielle. Kvalitet måles utelukkende i penger. Hvis folk vil ha lavpannet eskapisme, skal de jommen få det. Best av alt er visst superhelter med underbuksehumor dynket i CGI. Hollywood lager nesten ikke annet.
Kanskje derfor er TV-serier i ferd med å ta over for kino-film. Forståsegpåeren Alexis Pichard har hevdet at fjernsynets sanne gullalder begynte på 2000-tallet, som følge av forbedring i både computerskapte tablåer og historiefortelling, samt fremveksten av pålitelige strømmetjenester.
Og det er derfor Amazon velger å lage TV av Tolkien, snarere enn en ny filmsyklus. Og det er derfor de nå har høye skuldre. I den senere tid har amerikansk popkultur gått på uvanlig mange smeller med satsinger som ikke engang tjente inn pengene det kostet å lage dem.
De mektiges forsvarere mener at anti-woke youtubere som The Critical Drinker vender fansen mot filmer de burde like. Tradisjonelle anmeldere synes å ha mistet troverdighet. Ikke rart i grunn: Når så du sist en norsk film få under terningkast fire?
Ok. Så vi er enige om at det er vanlig å kvotere inn etniske og seksuelle minoriteter i filmer og serier. Og la oss si at det verken har vært å skadelig eller fortjenestefullt som fenomenets kritikere og tilhengere vil ha det til.
Men hvorfor har da den nye Tolkien-tolkningen skapt så sterke følelser? Dette har dels å gjøre med at Tolkien var en Oxford-professor som skapte en verden ned i minste detalj. Han fant på hele språk, han risset historiske linjer som gikk tusenår tilbake. Han ga hver ætt, hver hendelse mening.
Tolkiens fans vet dette fordi vi har fordypet oss. Vi kjenner kildene. Vi føler eierskap til Tolkiens verden og vil at den skal respekteres. Ringenes Herre-filmene fortalte Tolkiens historie. Derfor er de elsket og derfor blir det ugreit når Amazon ‘oppdaterer’ den konservative Tolkien til Woke.
Det er noe annet, noe som færre vet. Tolkien skrev ringenes herre som en mytologi for Storbritannia. Han var ekspert på de norrøne sagaene, Voluspå, finske Kelavala, den tyske Nibelungenlied og Beowulf. Han ønsket at britene skulle ha en slik grunntekst.
Ved å låne fra de alle skrev han den største episke historien av dem alle, en gave til engelskmennene – en opprinnelsesmyte. Og han lyktes! Da er det viktig at Galadriel ikke er en skjoldmøy, at kvinnelige dverger har skjegg og at hobbitene ikke er mørkhudede. Det er her Amazon synes å ha syndet.
Tolkiens verk er mytisk, det har ingen ting med vår tid å gjøre. Det finnes mørkhudede folk; kvinnelige krigere og kjønnsløse figurer i Tolkiens univers, men Amazon hadde ikke rettigheter til de bøkene. Så de tok seg til rette. Og de synes å ha gjort det for å tekkes Hollywoods Woke-krigere.
Ja vel, så er Storbritannia blitt en ‘nasjon av migranter’. Ja vel, så er britisk identitet redusert til et innholdsløst minste felles multiplum. Ja vel, er engelsk identitet dekonstruert og nedvurdert. Men her går Amazon inn og tar fra den opprinnelige befolkningen deres egen mytiske fortid.
Enkelte vil føle hånetrang når de leser dette, men bi litt. I en Nobelforelesning i 1995 advarte historikeren Hélène Carrère d’Encausse om at den russiske nasjonen hadde betalt for kommunismen «med sin vitalitet, ja, med selve sin eksistens». Minoriteter fikk dyrke sin egenart, men ikke russerne.
Carrère advarte alt i 1992 at dette kunne avføde en intolerant russisk nasjonalisme. Og hun fikk rett! Nasjonalisme henter, som kjent, sin styrke fra harme – over å ha blitt nektet noe som rettmessig tilhører dem. Derfor vekker et forsøk på å melke en ‘franchise’ så sterke følelser.
Fordi Tolkien er mer enn en franchise, det er kultur. Det er derfor skuespillernes selvopptatte enetaler om hvor viktig for dem, personlig, å være ‘den første’ ditt eller datt -blir møtt med uforfalsket raseri.
Nå vil Amazon finne ut om munnhellet «woke = broke» stemmer. De må tjene inn $150 millioner per sesong, minimum. Spørsmålet er om Tolkiens publikum – som inkluderer de fleste fantasy-fans – lar seg fenge. De som vil forløse fremtiden ved å forfalske fortiden står i fare for å gå til grunne i nåtiden.