USA har en stat i staten: Big Tech er blitt for mektige til å regulere.
Published in: Dagens Næringsliv: 01.06.2021
The East India Company var en kynisk kolonimakt, kledd opp som et multinasjonalt selskap. De hadde en privat hær på rundt 260 000 mann – det dobbelte av den britiske hæren. Selskapet styrte det meste av India, uten innsyn eller tilsyn. På det meste stod kompaniet for halve verdenshandelen.
I den nye boka Anarchy (2019) forteller William Dalrymple den underlige historien om hvordan indisk selvstyre gikk i oppløsning og ble erstattet av et utenlandsk privat selskap som kun var ansvarlig overfor sine aksjonærer. En historie til skrekk og advarsel fra globaliseringens første fase.
I dag har Østindiakompaniet oppstått på nytt. Mange trodde Amerika ville tape økonomisk kraft etter Den kalde krigen. I stedet fant USA opp internett, og med det en ny økonomi. For å sikre vekst ble næringen som i dag er monopolisert av Big Tech, lite regulert.
Det var et historisk øyeblikk da Big Tech i januar de-platformet USAs president. De stengte ham ute av ordskiftet mens han fremdeles tjente, uten noen juridisk prosess og uten andre referanser enn deres egne vage retningslinjer – som aldri var blitt brukt slik før.
Er det ikke et gode at Trump ikke lengre høres? Det er et annet spørsmål. Det er domstolenes oppgave å vurdere om lover er blitt brutt, ikke private selskaper. I dette tilfellet handlet Big Tech etter eget hode og viste at de er mektigere enn verdens mektigste politiker.
På samme måte som med østindiakompaniet, er parlamentet beroliget av at bransjen henter store penger hjem, i det minste nå etter at de har måttet gi opp prinsippet om at de ikke skal trenge å betale skatt andre steder enn der det er billigst for dem.
Amazon, Google, Facebook, Apple og Microsoft dominerer det digitale rommet. Det viser seg at ytringsfrihet er relativt. Det ligger makt i å kunne avgjøre synspunkter som fremmes og hvilke som begraves. Big Tech sensurerer rutinemessig norske uttrykk som er tillatt etter norsk lov.
Naturligvis kan du tro på Big Techs påstander om at de titusener Adim for å overvåke internett ikke gjør annet enn å luke bort det løgnaktige, det kriminelle. Erfaringene med Brexit, det filippinske og amerikanske presidentvalget og en stadig lengre rekke omstridte valg, viser at Big Tech selger tilgang til brukerne til de samme kreftene som de hevder at deres sensorer kjemper imot.
Under nominasjonskampen var det mye snakk på demokratenes side om å bryte opp Big Tech. Amy Klobuchar kritiserte hvordan Facebook systematisk kjøper opp enhver potensiell utfordrer, 81 ganger siden 2005, med monopol som resultat. Hun fikk rollen som Bidens ‘Tech-tsar’.
Så ble det stille. Kynikere vil si at dette kommer av at lederen i alle Big Tech-selskapene har signalisert at sympati med det demokratiske partiet. Om tre år er det nytt valg. Skjønt alle er uenige om hvordan, er alle enige om at Big tech kan curle vinneren til seier. Om de vil.
Det faktiske er mer komplisert enn det potensielle. Demokratene ønsker å bruke anti-trust-regler mot Big Tech. Problemet er at det vil føre til endeløse rettsaker og Big Tech har dype lommer. Dessuten er USAs Høyesterett konservativ og skeptisk til statlige inngrep i markedet.
Demokratene er uroet over monopoldannelser, republikanerne er uroet over at Big Tech synes å favorisere venstreliberale synspunkter og diskriminere høyrekonservative. Demokratenes forsøk på regulering har så visst ikke tatt høyde for å motvirke eventuelle ideologiske filtre.
President Biden stod rede til å bryte opp Big Tech da han var kandidat. Nå mangler viljen. Herbert Hovenkamp, en antitrustekspert ved University of Pennsylvania mener årsaken er at den gamle monopolmakten, karteller som Standard Oil, var fordyrende for forbrukerne.
De nye monopolistene er gratis. De fleste elsker å kjøpe rimelig på Amazon og få varen levert på døra, og at Twitter er gratis, selv om de tjener penger på å selge privat informasjon til annonsører og manipulatorer. I Big Tech-økonomien er du ikke kunden, du er varen. Varer har ikke rettigheter.
I boken The Curse of Bigness (2018), beskriver Tim Wu den nåværende utfordringen som en trussel mot demokratiet. «Den brede debatten om monopolbekjempelse bør styrkes av en bekymring for at for mye konsentrert økonomisk makt vil oversettes i for mye politisk makt».
Spørsmålet er om Big Tech er blitt for mektige til å reguleres? De inngår nå avtaler med Asias statsledere, store penger brukes på å berolige lokale eliter om at Big Techs sensorer er uforutsigbare når det gjelder hvilke synspunkter som sendes nedover i algoritmene og hvilke som fremmes.
Mangt tyder på at Big Tech vil fortsette å vokse i makt og velstand. Historien viser at monopoler kan holde det gående, så lenge gullet flommer og folkets voktere sover. For borgerne vil prisen være en taus, men voksende uklarhet om valgets vinner ble kåret av velgerne, eller i et styrerom i California.