Publisert i E24 den 31. oktober 2024
Mediene forsøkte å svekke Trump, kan svekke tilliten til seg selv.
Det var Superbowlstemning på Trumps valgmøte i Madison Square garden. Republikanerne er i siget. Meningsmålingene går med få unntak i Trumps retning, selv om marginene er små. En av Trumps styrker er å drive valgkamp. Noe jeg merket da jeg nylig var i USA, var gapet i entusiasme.
Harris sliter -som jeg påpekte i juli i E24– med karisma. Det er også vanskelig å markere seg som en ‘ny start’ når hun ikke vil distansere seg fra administrasjonen hun er del av. Hun fremstår ofte unnvikende. Valget er ikke avgjort, bevares, men det ser mørkt ut for Harris.
Ifølge The Financial Times har Trump «gått forbi Kamala Harris som kandidaten amerikanere har mest tillit til i økonomiske spørsmål». Dette understreker, ifølge avisen, «[…] det demokratiske partis vansker med å overbevise velgere om at de har det bedre nå, enn for fire år siden.»
Vi står på randen av ett av de største politiske comeback noensinne. I skrivende stund er Donald John Trump favoritt til å bli USAs 47. president. Få så den komme. Etter at han gikk fra makten i 2020 var Trump fullstendig isolert, avskåret fra sosiale medier, partifellene og det gode selskap.
I Norge er vi i den paradoksale situasjon at, på tross av et høyt antall Amerikaeksperter per capita, og på tross av at nordmenn trolig kan mer om valget enn amerikanere flest, er resultatet uforståelig. Men er du egentlig USA-ekspert dersom du ikke forstår USA?
Jeg er en av få norske akademikere som mener Trump ikke er en trussel mot demokratiet. Er ikke litt sprøtt? Mannen har alt har vært president. Han er i alle fall ikke så uhumsk at etablerte analysemetoder er irrelevante. Trump gjør det godt, fordi han har gode politiske kort på hånden.
Dette er velkjent statsvitenskapelig terreng. Mange velgere er opptatt av lommeboka, la oss kalle dem økonomiske velgere. For mange er ‘Bidenomics’ synonym med høy inflasjon på matvarer, forhøyet lånerente og lav lønnsvekst. De opplever at de hadde det bedre under Trump.
Et annet tema, er at velgere har større tiltro til høyresiden på tema lov, rett og grensekontroll. Derfor unngår venstresiden vanligvis dette som valgtema. Men Biden tvang dette på agendaen ved å åpne landets sørgrense, med 10 millioner ulovlige grensekryssinger som resultat.
Demokraten Van Jones påpekte et annet poeng i HBO’s “Real Time»: «Hvis progressive har politikk som sier at alle hvite er rasister, alle menn er giftige og alle milliardærer er onde, er det vanskelig å holde dem på din side. Hvis du jager folk fra festen, kan du ikke være sur når de drar».
Harris fikk kort flystripe. Jeg fikk selv en skrape fra journalistene i Dagsnytt 18 da jeg påpekte at Biden var ‘litt senil’. Det skulle ikke sies, ikke på NRK. Ikke før den katastrofale debatten da det ikke lengre kunne skjules. Pampene byttet så ut Biden med Harris, på bakrommet.
Så skulle alle late som om Harris var en sterk kandidat, noe hun ikke er. Tvert imot har valgkampen vist at hun har forbløffende lite detaljkunnskap. Dessuten mangler hun karisma, noe jeg påpekte i E24 i juli, da jeg spådde utfallet som nå synes overveiende sannsynlig.
Norske medier er kommet i en kinkig situasjon. Utfordringen med narrativdreven nyhetsdekning, er at den med nødvendighet vil fokusere på slikt som bekrefter narrativet. Det vil da oppstå kognitiv dissonans når medienes utkårede vinner, taper.
Trump har blitt journalistenes søppelbøtte. Stedet der de kvitter seg med sitt agg og sin forakt. Richard Hofstadter påpekte alt i 1964 trenden i retning «opphetet overdrivelse, mistenksomhet og paranoia». Det underlige er at redaktørene ikke ser at hånetrang skader merkevaren.
Dette bidrar til å forklare hvorfor Trumps fremgang virker så uforståelig, fordi den ene siden ble rapportert etter sine verste sider og den andre etter sine beste. Mange eksperter mistror alltid den republikanske kandidaten. Det blir som å la vindmøllelobbyen kommentere vindmøller.
Når balanse mangler vil folk hente nyheter annetstedsfra. Når mediene tar side og fremmer valgtaktiske narrativ, som at republikanerne er nazister (!), mister de troverdighet. I USA oppgir 68 prosent av velgerne å ha lite eller ingen tiltro til mediene.
Det å sammenligne republikanernes presidentkandidat med Hitler, etter to attentatforsøk, er i beste fall risikabelt. Det er like stupid som å kalle Kamala Harris for ‘kommunist,’ noe Trump for øvrig gjorde, før han la det til side. Det ble for dumt.
Jeg tror NRK nå genuint ønsker å få Trump-forståere i studio. Men ingen vil stille, er mitt inntrykk. Det er en følge av at de har dekket Trump på en slik måte at divergerende analyse er risikabelt for meningsbæreren. Du kan ikke bruke slike merkelapper og forvente blåøyd tillit i retur.
Dette peker videre til hva jeg anser som den viktigste grunnen til at Trump nå ligger an til å vinne: Dette er demokratenes selvmål. Hadde de klart å tøyle hevntørsten og ikke forsøke å få Trump fengslet gjennom et utall politiserte rettsprosesser, hadde han ikke vært tilbake i media.
De tok dette så langt at det tvang republikanere til å fylke seg rundt Trump. Fordi det er ugreit å fengsle politiske motstandere for forbrytelser ingen noensinne har blitt fengslet for. Du lurer kanskje på hvorfor du ikke leste mer om de mange rettsprosessene? Fordi de ikke holdt vann.
Borgere i demokratier frykter politiserte domstoler. Mediene har kjørt en jevn strøm av påstander og anklager som mangler kvittering. Dersom en person anklager Trump, uansett hvor usannsynlig, blir det satt på trykk. Normale forsiktighetsregler er ikke påkrevd.
Dette er et tankekors: Media forsøkte å svekke Trumps troverdighet og kan ende opp med å svekke tiltroen til seg selv. Og verre: De gjorde Trump skuddsikker. Han er alt blitt anklaget for så mye rart at mange amerikanere ikke tror på noe.
Hva skjer nå? Valget er ikke avgjort. Hvis vi ser tilbake på de siste USA-valgene har meningsmålingene vært upålitelige. Underlig hvordan republikanerne totalt har endret syn på disse, nå som de selv leder. Relativt få stemmer skiller mellom nederlag og storseier for Trump.
Skulle Harris vinne vil ikke Norske mediehus ta inn over seg hvor ille de har rotet dette til. Som er synd. De bør gå tilbake og se på sin dekning, sak for sak, for å se om Vær varsom-plakaten ble fulgt.
Om Trump vinner vil de trolig i det stille endre vinkling, later som om det er Trump som har endret seg, og ikke dem selv.