En av de beste dystopiske romanene du trolig ikke har lest, er endelig ute på norsk.
Minerva 10 juli 2024.
For en tid tilbake så jeg den konservative danske presten Merete Bøyes foredrag om George Orwells 1984 og Aldous Huxleys Fagre nye verden. Bøkenes advarsler peker, hver på sitt vis, frem mot hvordan vi lever nå.
Den beleste Bøye supplerte sin dystopiske kanon med Bradburys Fahrenheit 451, Karin Boyes Kallocain og That Hideous Strength av C.S. Lewis. Jeg ble interessert da jeg innså at jeg ikke bare ikke hadde lest de sistnevnte. Jeg hadde ikke hørt om dem engang.
Disse tre bøkene har gjort 2024 til et litterært gullår for meg. Jeg kunne ha skrevet om hvordan jeg mistenker Huxley for å ha stjålet Boyes ideer, eller om at Bradburys bok er så sterk medisin at den burde skrives ut på resept. Men Lunde Forlag tok valget for meg.
For i disse dager gir de for første gang ut C.S. Lewis’ science fiction-roman på norsk, under tittelen Thulcandra. Dette er et av navnene som vår planet går under, på samme vis som Tellus og Gaia. Personlig synes jeg den svenske tittelen, Vredens tid, er bedre.
Boken, som kom ut i 1945, er en sci-fi-dystopi skrevet som fantasy. Det høres komplisert ut, men tenk Blade Runner. Lewis utforsker spørsmål som misbruk av vitenskap, filtrering av informasjon og korrupsjon av makt i kontekst av den evige kampen mellom godt og ondt.
Fortellingen finner sted i en tid, anført som «etter krigen», og dreier seg om Mark og Jane Studdock, et ungt ektepar hvis liv blir flettet og flerret av den machiavelliske organisasjonen Geonasjonalt Rekognoserings- og Eksperimenterings-Institutt (G.R.E.I.).
Sosiologen Mark arbeider ved et universitet som kontaktes for å selge et naturskjønt område med en gravhaug til GREI. Åpenbart uhørt, men ansatte som spiller på lag, har gode sjanser for å få gjenytelser fra GREI. Omtrent slik vindmøllelobbyen opererer i Norge.
Mens Mark tar imot den godt betalte jobben i GREI, hvor han ikke ventes å gjøre stort, trekkes Jane mot en brokete gruppe fritenkere som motsetter seg det undertrykkende regimet som bruker vitenskap og teknologi til å kontrollere i stedet for å opplyse.
I kjernen av romanen ligger misbruk av vitenskap og teknologi. Lewis, som underviste i middelalder- og renessanselitteratur ved Oxford og Cambridge, var dypt bekymret for konsekvensene av vitenskapelige fremskritt frikoblet fra moralske og etiske hensyn.
Jeg nevner dette siden vi nå lever ut dystopien. Du overvåkes. Av appene på smarttelefonen din, av sikkerhetsmyndigheter som lagrere alles meldinger (greit å ha), av kameraene i gata, av din egen bil. Vi distraheres, fordummes av (sosiale) medier. Når leste du sist en bok?
I organisasjonen GREI presenterer Lewis en fremtidsutsikt til et samfunn der menneskeverd og etiske grenser i det stille viskes ut. Han beskriver en utvikling der kunnskap blir til makt, og makt blir til undertrykkelse. Hvor individets frihet ofres på bekvemmelighetens alter.
GREI er den formen for byråkratisk autoritært styre som gamle Max Weber forutså da han skrev om «rasjonalitetens jernbur». Lewis fremhever farene ved å ha blind tillit til institusjoner og oppfordrer leseren til å være på vakt mot de som svøper seg i påstått godhet.
Sentralt i romanen står den evige konflikten mellom godt og ondt. Akkurat dette er viktig, siden mange i dag tror at ondskap ikke finnes, at det er sosialt konstruert. I Lewis’ fortelling muliggjør en slik verdensanskuelse at ondskapen skal kunne seire.
Et annet tegn er hvordan kjernefamiliens pakt, ekteskapet, undermineres. Mark og Jane driver fra hverandre mens mørkets krefter samler seg. En blandet gruppe mennesker må slå seg sammen for å forpurre GREIs skumle planer.
Gjennom denne kampen utforsker Lewis den transformerende kraften som religiøs tro har til å inngi mot og skape offervilje i møte med motgang. Romanens allegori er tydelig. Løftet om forløsning og åndelig oppvåkning risler gjennom fortellingen.
Ta det med ro, disse trådene er best synlig for kristne. En gudløs eller søkende vil lese andre budskap in i Lewis’ tekst: Han er virkelig en førsteklasses forfatter. En annen anmelder kunne hevde at boken handler om ‘de gamle gudene,’ i jungiansk forstand, vist i Janes drømmer.
I mellomtiden bruker organisasjonen orkestrerte opptøyer til å ta kontroll– Mark har allerede fått i oppdrag å forsvare unntakstilstanden i mediene før opptøyene har funnet sted. Jane blir arrestert og torturert fordi hun er sanndrømt, noe som uroer GREI.
Men GREI er ennå ikke maktfullkommen nok til å holde på henne. I mellomtiden får Mark muligheten til å møte organisasjonens overhode (i bokstavelig forstand). Jane drømmer at organisasjonen vil grave opp Merlin, som sover under haugen – omtrent som Holger Danske.
Nå begynner historien å dra seg til. GREI, som så langt har manipulert akademikeren Mark med den største letthet, gjør en feilkalkyle. Samtidig vekker GREI halvguden til live og hans tilbakekomst minner om The Terminator i den opprinnelige filmen.
Jeg skal ikke foregripe resten av handlingen, men Mark og Jane spiller hovedroller, med et birolleregister med en baskisk prest, en ond Lord, Merlin og en menneske-etende bjørn [!]. Det blir også ekteskapelig erotikk, for den som liker slikt.
Thulcandra er, grunnleggende sett, en spenningsroman. Boken beskriver kampen til en liten gruppe godtfolk mot et forsøk på å undertvinge verden: En krets av gale forskere – eller kanskje de er ikke gale? Kanskje har de bare dekonstruert alle forestillinger om godt og ondt?
Da boken ble anmeldt i The Manchester Morning News 16.08.1945, var konklusjonen positiv, med forbehold: «Man kunne anbefale denne boken uten forbehold hvis Mr. Lewis hadde lyktes i å holde det hele på ett enkelt plan. Dessverre fortsetter det overnaturlige å bryte inn, og det gjør det på ganske forvirrende, udisiplinerte måter.»
Jeg tror kanskje en moderne leser, som er mer bevandret i sci-fi-sjangeren som oppstod etter boken, vil ha større toleranse for disse grepene og vil sågar kanskje finne bruken av spenningssjangeren som rammeverk forfriskende.
Jeg har ventet til slutten med å nevne at Thulcandra er siste del av en trilogi, hvor de to første bøkene er gitt ut under titlene Malacandra og Perelandra. Grunnen er enkel: Du trenger ikke å ha lest de to foregående for å ha glede av boken. De er frittstående verk.
Dette er en rar bok som er rar med vilje. Boken handler om normale mennesker som plutselig befinner seg i en verden der sagn blir virkelighet, med guder, besjelede dyr, sataniske konspirasjoner og med ‘påskeegg’-referanser til JRR Tolkiens Silmarillion.