Mine anbefalinger for ekskursjoner i året som kommer.
Asle Toje
PUBLISERT i Minerva Mandag 16. januar 2023
Det kåres så mangt. La oss kåre noe interessant. For det skjer mye spennende innen norsk arkeologi nå om dagen. Når vi kommer tilbake før 400-tallet, vet vi forbløffende lite om religion, samfunnsorden eller politiske enheter i Norge; hvordan folk levde. Vi trenger ikke så mye å «skrive om historien», som vi trenger å skrive den.
Det er ikke alltid slik at funn som får mest medieoppmerksomhet, er mest interessante. På tampen av året oppdaget en ubåt et vrak på bunnen av Mjøsa. Dette funnet er det som fikk mest internasjonal medieoppmerksomhet i fjor. De vet ikke engang om vraket er gammelt. En sprukken holk i Glomma kan være fra når som helst.
De fant også et gyllent sverdhjalt fra 800-tallet på Jåttå i Stavanger. Vikinggraver er jo gøy, men de har alt hele rom fulle av rustne sverd, ringspenner og skjoldbuler på Historisk museum. Årets store utgraving av den digre Jellehaugen i Østfold vil nok gi mer rustne nagler enn innsikt. Den haugen er blitt plyndret oftere enn 7-Eleven i Brugata.
Da er det mer håp knyttet til utgravingene av Elgseter Kloster i Trondheim. Det var en gang landets viktigste, og hadde flere av kongegravene som gikk tapt under dansk overherredømme i lag med regaliene og riksarkivet. Ingen ytre spor av klosteret er tilbake, men rester av det er, passende nok, å finne under Klostergate, noe som begrenser utgravningene.
Men hva med arkeologiske funn som du kan se og ta på? Dersom noen skulle være interesserte, her er mine anbefalinger for ekskursjoner i året som kommer. Fem funn som alle kan besøke:
Helleristninger i Råde
Den første er fra Østfolds store datter, Anne Enger. Hun viste meg årets rareste funn: På en liten åkerholme i Råde fant lokale ildsjeler nylig et av de underligste helleristningsfunnene som er gjort i Norge. Det må nesten ses med egne øyne. Og her er det bare å bruke fantasien, for arkeologene vet ikke de heller.
Steinene ligger midt i hva som trolig har vært et kjempestort kultsted. Det er visst masser av gravhauger pløyd ned i jordet rundt steinene. På helleristningene er det en mengde kryss og groper som minner om stjernebilder. Det er ikke helt lett å bli klok på, men grip sjansen til å besøke steingjerdene og eikeskogenes Råde, et av landets flotteste kulturlandskap.
Havsjødalen på Nesodden
Det andre er Havsjødalen på Nesodden. Dagens leirjord var engang havbunn. Arkeologer har i år vist at nesoddlandet var delt av et stred i steinalderen. Omtrent som Saltstraumen må det næringsrike vannet ha tiltrukket seg mengder av fisk og vilt. Folkene som slo seg ned her, ga navn til hele den eldre steinalderen i Norge fra rundt 6300 til 4600 f.Kr; Nøstvetkulturen.
Jeg gikk turorientering med ungene der på våren, og det er virkelig masse flint som ligger oppe i dagen. Dersom du følger dalen fra Bunnefjorden over Nesoddlandet mot Drøbaksundet og ser etter passende leirplasser i høyden, vil du kunne finne tegn etter våre forfedre. Gode stier og god skilting. Anbefales for barn.
Cannabisgård i Agder
Sommeren i Indre Agder er en godt bevart hemmelighet; varmt og badetjern over alt. Sosteli er et ødegårdsanlegg fra eldre jernalder i Åseral, 400 meter over havet. Gårdsanlegget består av flere svære hustufter (den største er hele 45 meter lang), åkrer og gravhauger.
Sosteli ble overlatt på 500-tallet, og siden har ingen drevet gård i dalen. Stedet ble verdenskjent da pollenanalyser viste at de dyrket cannabis på gården. Ikke for rus, trolig, men for fibrer til rep og segl.
Sosteli er et mysterium, som inngår i en mengde forbløffende rike funn fra folkevandringstiden i Indre Agder. Sosteli ligger opp mot Setesdalsheiene, langt fra kjente maktsentra. Hvor kom all rikdommen fra – og hvorfor endte den opp her? Fint sted å telte.
Bygdeborg på Ringerike
På et høydedrag over Norderhov på Ringerike ligger Ormekula, en skipsformet bygdeborg på en åsrygg. Langs sidene er det bratte skrenter hvor kampesteiner er blitt stablet opp til brystvern. I kortendene har det blitt reist tørrmurer, sannsynligvis bak rader med palisader. På vestsiden, over en 15 meter dyp kløft, ligger tvillingborgen, Slottsberget.
Bygdeborgene er de eneste gjenværende eksemplene på arkitektur i Norge fra før tusentallet. Folk har bygget mest i tre. Lite er igjen av de gamle bygdeborgene, men likevel bemerkelsesverdig mye gitt at de ble bygget for nær 2000 år siden. Vi vet ikke eksakt når, fordi ikke en eneste av Norges om lag 400 bygdeborger er utgravd, utrolig nok.
Runestein i Mandal
Til sist: Hogganviksteinen er en stor runestein ble funnet i Mandal i 2009: Steinen er halvannen meter bred og like høy. Det er til sammen 63 runetegn på steinen – en av de mest ordrike nordiske runesteinene. Det uvanlige med denne steinen, er at delen av innskripsjonen som er tydet, også er besnærende mystisk: «Jeg er Nødgjest, Jeg er Jerven».
Steinen må ha veltet tidlig, ellers hadde ikke inskripsjonen overlevd – den er nemlig grunt risset, sammenlignet med andre runesteiner. Steinen ble funnet i hagen til en familie, der står den fortsatt, så vis hensyn. Og fra Hogganvik er ikke veien lang til Spangereid, der du kan se hvor langt Einar Tambarskjelve skjøt når buen ikke var veik, men det får vente til neste gang.
Og mens du venter på at snøen skal tine: Det britiske TV-programmet Time Team (1994-2014) har vist at arkeologi er tilskuersport. I hver episode utfører et arbeidslag en utgraving. Dette er lavterskel-arkeologi på sitt beste og du lærer blant annet hvorfor metalldetektor er djevelens spasertokk. Programlederen, Tony Robinson, er bedre kjent som Baldrick.
Til sist sier jeg det åpenbare: Husk solid skotøy. Ingen spade. Ingen metalldetektor. Du tar aldri med deg noe fra historisk grunn annet enn søppel. Og hvis du lurer på hvem som plantet den lille eika, så var det kanskje jeg.