Amerika har stemt for Trump og regimeskifte.
Publisert i E24 Nov 6, 2024
NRKs valgsending var like gøy som et dødsfall i familien. Det startet med påtatt optimisme og endte i passivaggressive spørsmål à la skuffamamma: ‘Kan du forklare for meg hva du tenkte på da du vasket kjolen på 90 grader?’
Ikke bare vant Trump valget, men republikanerne fikk også et flertall av stemmene, for første gang siden 2004. De har nå flertall i senatet og -trolig- i kongressen også. Det vil si at partiet har fått et folkelig mandat til å levere på Donald J. Trumps valgprogram.
Amerika har ikke stemt for et partiskifte, de har stemt for et regimeskifte. Trump ble nok en gang båret til seier på en bølge av folkelig harme over et system som nekter dem hva de mener å ha rett på. Mange mener staten har råd til ukontrollert innvandring og endeløse kriger, men ikke til sine egne.
Dagen etter valgseieren skrev den prisbelønte journalisten Allister Heath i The Telegraph: «Amerika er nå Trump-land, i krig med progressivisme, åpne grenser, internasjonale byråkratier, nullutslippsvisjonen, jihadisme, militæreventyrisme og venstreorienterte medier.»
Så hva vil en ny Trump-administrasjon medføre? En ventet endring er at USA vil prøve å tvinge frem forsert industrialisering ved bruk av tariffer som favoriserer de som produserer i USA. Dette kan bidra ytterligere til avindustrialiseringen av Europa og utløse en inflasjonsdrivende handelskrig med Kina.
Mest interesse har det vært knyttet til endringene i Amerikansk utenrikspolitikk, som kanskje kan oppsummeres som: ‘Straff Iran, isoler Kina, kurtiser India og tilgi Russland’. Dette kan medføre en gradvis avslutting av krigen i Ukraina, langs frontlinjen og en stille opptining av forholdet til Moskva.
Valgresultatet er en katastrofe for de som ønsker å holde krigen i gang til Ukraina vinner militært. Trump har lovet å skape fred raskt, og den raskeste måten å ende en krig på er – som kjent- å tape den. USA vil trolig strupe pengestrømmen og skyve kostnadene for gjenoppbygging over på Europa.
Under Trump ventes USA å bli mer skeptisk til krig, fredeligere. NATO kan ventes å få jevnere byrde og maktfordeling, der Europa i økende grad overlates til Europeerne. Ellers ventes amerikansk utenrikspolitikk å bli mer nasjonalistisk og transaksjonspreget, mindre opptatt av ideologi eller etikk.
Innenrikspolitisk er det å vente at skattelettelser og streng innvandringspolitikk kan skape skumtopper på Wall Street – og, kanskje, reallønnsvekst for nedre halvdel. Kulturelt sett, er det tenkelig at Trumps seier kan ta vinden ut av seilene for Woke-vekkelsens offermentalitet og heksejakter.
Trumps team er denne gang smalere, i politisk forstand, men også mer kvalifisert. Mer Maga, færre neokonservative og et lett dryss av frafalne demokrater. Vent omkamper og granskinger. Vent også støy, ikke minst siden utenriksdepartementet og justisdepartementet trolig vil utrenskes for demokrater.
Dette er noe som vil skape sterke følelser, men vi må også huske at deler av statsapparatet aktivt motarbeidet den folkevalgte lederen i under forrige presidentperiode. Republikanerne kan dermed sies å ha lært av demokratene når de befester seg i byråkratiet.
Hvorfor vant Trump? Samfunnsvitere gir tre typer forklaringer på Trumps medgang. Økonomer legger ofte vekt på økonomiske faktorer, statsvitere påpeker viktigheten av valgordning og velgerpreferanser og sosiologer legger vekt på kulturelle skiller mellom ulike befolkningsgrupper.
Økonomene betoner at lav inflasjon og renter, kombinert med streng innvandringspolitikk under Trump skapte lønnsvekst for arbeiderklassen. Vi ser trenden andre steder: Styringspartier, som ikke leverer økonomisk, tapte i år valg i Frankrike, Storbritannia, Japan, – og, kanskje, Norge til neste år.
Den statsvitenskapelige forklaringen, er at Trump er begunstiget av USAs binære valgordning. Vinner-tar-alt tildeler hele potten til kandidaten som tar flest stemmer. Dette gjør kursendringer mulig, på godt og på ondt. I Europa blir jo ofte nissen med på lasset.
Når knapp seier gir full pott blir valgkamp i USA til et strategispill der knappe ressurser investeres i 50 ulike delstater der målet er å komme seg til 270 valgmenn. Trumps kombinasjon av massemøter, podcaster og sleivspark leverte bedre enn demokratenes advarsler, kjendiser og TV-reklamer.
Sosiologen vil betone at inntekt og hudfarge er mindre politisk splittende etter enn før. Demokratene lener seg tyngre på den utdannede middelklassen som avskyr Trump. Arbeiderklassene, inkludert en økende andel minoritetsvelgere, møtte opp for Trump.
I valget så vi kjente bruddlinjer mellom by og land og mellom høyskoler og lavskolerte. Valget har også vist en ny skillelinje: Kjønn. Venstresiden har lenge tiltrukket seg et overtall kvinner, men vi ser at kjønn er i ferd med å bli et politisk vannskille. Kvinner flest stemte til venstre, menn til høyre.
Det mest overraskende med Trumps brakseier, var hvor overrasket ekspertene ble. Trump lå jo best an fra start til mål. Jack Snyder tilbyr en forklaring i pensumverket Myths of empire (1991). Propaganda er overforenklinger. Men narrativ som var ment å forlede plebsen ender ofte som elitenes sannheter.
Trump har dominert den amerikanske høyresiden i et tiår. På tross av dette kan mange eksperter fremdeles ikke fatte hvorfor. Til tross for at han vant storeslem den 5 november. Tross skandalene i hans første periode, valgte et flertall av amerikanske velgere å stemme på ham i 2024.
Hva er grunnen til dette? Det er god tone å peke på fremmedfrykt, rasisme og kvinnehat i et jernkorsett av feilinformasjon og løgner. Undertekst: Velgerne er for dumme til å vite sitt eget beste. Joe Biden kom i skade for å si høyt det mange demokrater tenker, da han kalte Trumps velgere for søppelfolk.
Harme har sådd mistro i Amerika. Mange amerikanere opplever å sitte fast i et urimelig økonomisk system, og klandrer elitene i Washington for å ikke å stå opp mot utlendingene og oligarkene; eller verre, de tror at eliten selv er en del av en konspirasjon. Trump har oppmuntret til det.
Et flertall anser mediene å være like nedlatende, dekadente og elitære som politikerne. Mange hvite velgere i arbeiderklassen føler seg truet av økonomisk stillstand og sosial deklassering. For få kjøpte Harris-kampanjens minoritetsfeiring, kjendiserier og vagheter.
Akkurat dette er litt interessant siden normal nysgjerrighet ville få deg til å spørre om hvorfor Trump – som ifølge USA-eksperter som Ketil Raknes er en fascistoid rasist – har høyere oppslutning blant afroamerikanere og latinovelgere enn noen republikaner i manns minne?
Dette valget var mellom himmel og helvete. Begge partier opplevde at mye stod på spill, siden nederlag innebærer fire år i irrelevans. Det demokratiske partiet må nå lære av sine feil og nominere bedre kandidater. Og republikanerne må nå levere på valgløfter de trolig ikke kan holde.