De rike flytter fra Norge, det gjør også de velhavende. På tide å spørre hvorfor.

Minerva Tirsdag 06. jun

Jeg betaler ikke min skatt med glede, men jeg betaler den. Det er hvordan folk flest viser forpliktelse til fellesskapet. Gleden vil kanskje inntreffe når staten slutter å bruke overbetalte konsulterer til å gjøre jobben for overbetalte byråkrater. Jeg snakket med en som fakturerer 50 000 kr pr dag. For PR-rådgivning til en kommune. Du kunne ikke funnet det på.

I år klager mange mer enn før over skattetrykket. Hundrevis flytter til Sveits. Ikke bare blant de rike, men også de velhavende. De som har 40-60 millioner i spill. Stortinget synes ikke å ha forstått at europeisk integrasjon gjør det vanskeligere å flå folk. Svekkelse av patriotisme gjør at flere ikke opplever seg å skylde Norge noe.

Dette understreker et poeng som ble gjort av Nick Johnson fra Institute of Community Cohesion for noen år tilbake: «I både Sverige og Danmark er det slående hvordan mennesker på venstresiden sier de ikke hadde innsett i hvor stor grad deres samfunnsmodell var basert på sterkt nasjonalt samhold.»

Modellen der flertallsbefolkningen gjøres skyldig for all urett og holde munn og betale, er ikke bærekraftig. Kombinasjonen av inflasjon, valutakurs og nye avgifter gjør at mange i år må tære på oppsparte midler for å betale futen. De rike flytter for å unngå hva de opplever som urimelig beskatning. Nå som inflasjon skyver stadig flere over i toppskatt-kasten minner «omfordeling» om ekspropriasjon av middelklassen.

Boligskatt og arveskatt synes å være spesielt upopulært. Folk har jo tross alt betalt skatt på skattens skatt da de kjøpte huset. Han tok altså feil, Ivar Aasen da han skrev «Og so eiga me Rudningen trygt». De tar huset om du ikke betaler. Det er ganske drøyt, når du tenker over det. Med et pennestrøk gikk Nordmannen fra å være selveiere til å bli statens leieboere

Folk er åpenbart uvant med skrinne år etter så mange fete. Enkelte har lubne buffere og to hytter, mange har det ikke. Det er mange spørsmål i denne floka. Skatten må opp for at inflasjonen skal gå ned, men det er visst bare privat forbruk som driver inflasjon. Staten har god råd.

Spørsmålet mange stiller seg, er hvorfor folket settes på slankekur, mens staten ikke gjør det samme? Ingen «grønn» plan synes å være for dyr. Eller for dum. Ute på kontinentet er det hva Jon Hustad kaller «grønske» som gjør folk sure. «Grønne» investeringer har til felles at de bare lønner seg for investorene. Kostnadene kollektiviseres og gevinsten privatiseres. Flytende vindmøller, jommen sa jeg smør.

Så hvorfor flytter folk? Analysemodellen «Exit, Voice, Loyalty» ble utviklet av økonomen Albert O. Hirschman for å forklare nettopp frivillig migrasjon. Den grunnleggende logikken er, i vår sammenheng, som følger: borgere i en stat har, grunnleggende sett, to mulige handlingsalternativer når de opplever forverrede levekår: De kan dra sin kos (exit), eller de kan forsøke å snu trenden gjennom å klage, uttrykke misnøye eller gi forslag til endring (voice).

Regjeringen har holdt seg forbløffende stille mens svært mange kommuner dette året har opplevd at de individene som betaler mest i lokale skatter, har flyttet fra landet. Sist ut var Alf Inge Haaland. Han fikk svar fra Aps Agnes Nærland Viljugrein som prøver å skamlegge ham, fordi han spiller fotball. Hun visst tror at fotball betales over skatteseddelen, og ikke gjennom medlemsavgift og dugnad.

Hva som uroer meg med denne teksten er at Viljugrein ikke synes å forstå hvorfor så mange flytter, hun er ikke engang nysgjerrig. Haaland behandles som en ulydig melkeku. Kanskje dette er noe av svaret? Det er verdt å minne om at ikke alle jobber i offentlig sektor og at den økonomiske virkeligheten er radikalt annerledes for de av oss som ikke har staten som matmor.

Jeg nevner dette fordi de aldri foreslår at en stat som bruker seks av ti kroner her til lands, bør slankes. Det er bare «rikingene» som skal flås. Ikke Innovasjon Norge, ikke Kulturrådet, ikke NGOene som er fullfinansiert av staten. Et skjermet liv i offentlig sektor gjør at mange ikke vet hva risiko er, altså at du selv lider konsekvensene av egne feilinvesteringer. I staten får feilsatsinger ikke engang konsekvenser for ansettelsesforholdet.

De som har mye, betaler også mye i skatt. Men når offentlige ansatte heiser røde fane glemmer de ofte dette. De som lever av omfordelte midler, anklager de som ikke gjør det, for å unndra seg. Jeg tror politikerne gjør klokt i å forsøke å forstå hva som har gått galt. For noe har gått galt. Langt færre migrerte under Stoltenberg. Eller Brundtland.

Hva er det som gjør at hundrevis av norske kommuners største skattebetalere meldte flytting, mer eller mindre over natta? Skatt – som all politikk – er en forståelse mellom de styrende og de styrte. Det er vanskelig å drive inn skatt mot folks vilje. All erfaring tilsier at legitime skatter er mest innbringende.

Hva er rimelig skattenivå, og hva er urimelig? Bønder i middelalderen ville ha gjort opprør mot dagens skattetrykk. Men de fikk da også mindre tilbake. Nordmenn har høyt skattetrykk, men det har også mye av Europa. I praksis vil grenseverdiene variere i tid og rom. Det samlede skattetrykket er trolig viktig. God kommunikasjon er åpenbart viktig, det samme er det hva staten bruker pengene på.

Det ser ut til at regjeringen har trådt over en rød linje, og konsekvensen er exit. Verre: de som flytter har i liten grad forklart seg: De fleste ønsker ikke å si noe. Hvorfor det, mon tro? Er det de nye skattene, eller uforutsigbarheten? Er det signalet om at staten fremover vil dekke eget overforbruk med å øke skattene ytterligere? Ikke vet jeg.

Eller er det kanskje kollektivisering av profitt, mens tap privatiseres? Altså, at staten finner på skatter når investeringer lønner seg, men ikke tar regningen når det går skeis? Jeg vet at mange velhavende ser at de samlede skattetrykket vil fortære hele deres kapital, mens dersom de flytter vil de ikke telle ned til årstallet da de er i null. De tror SV styrer skattepolitikken og at ingen voksne er hjemme.

Jeg vet ikke. Alfie Haaland ville nok hatt til både snus og pizza, selv om han ikke flyttet til Sveits. Det er litt pinlig, i grunn. Men ikke så pinlig at han lot være. Denne gangen bør politikerne spørre seg: hvorfor det?