Morgenbladet Sep 28, 2021
Sensur, de mektiges verktøy, har gjort comeback. To milepæler denne høsten: Først fikk New York-guvernør Andy Cuomo underholdningsprisen Emmy for de gode talene sine. Så ble prisen trukket, grunnet #metoo.
Det nye var at Emmy slettet alle referanser til at de noensinne hadde gitt Cuomo en pris. Den samme uken utrensket The New York Times sitt digitale arkiv for flere hundre pro-Kina artikler. Bevisene på at NYT noensinne har solgt Kinesisk propaganda som journalistikk, finnes ikke mer.
Ifølge The Economist brøt den nye politikken først ut av eliteuniversiteter: «Etter hvert som unge høyskolerte har søkt jobber i de mest prestisjefulle mediene og innen politikk, næringsliv og utdanning, har de ikledd seg en redsel for å føle seg “utrygge”[…]».
Tanken om politikk som flertallsvelde erstattes av «[…] en smal visjon om å oppnå rettferdighet for undertrykte identitetsgrupper.» Å diskriminere meningsmotstandere er et akseptabelt virkemiddel. Rettsstatsprinsipper tilsidesettes. Angiveri oppmuntres.
Hvordan vi kom hit? Kanskje et er så enkelt som at 1968-er-kulturen har gått tom for kreativitet. For det er virkelig en følelse av stillstand i vestlig kultur. Film og TV gjenforteller nær utelukkende historier vi har sett før. På radioen spilles mest låter fra tiår tilbake.
Den nye kulturen aspirerer til pietistisme. Det kan vi takke høyresiden for. På 1980-tallet ville Margaret Thatcher gjenreise «Viktorianske verdier» i Storbritannia: sparsommelighet, hardt arbeid, selvhjelp og selvdisiplin. I den grad dette lyktes, be også Viktorianernes seksualmoral med på lasset.
En utilsiktet følge av det nødvendige #Metoo-oppgjøret er å gjøre det private (altså sex) til noe offentlig. Det gir et negativt syn på seksualitet. Som noe farlig, noe menn skal undertrykke og kvinner trenger å beskyttes mot. Masseprostitusjon var en følge av viktorianernes snerpete seksualmoral.
Det kan se ut til at Freud hadde et poeng da han mente at forsøk på å undertrykke seksualitet alltid ender opp med å finne utløp andre steder. I Norge har det aldri vært mer ulovlig å kjøpe sex og i Oslo er det en ‘massasjesalong’ i annenhver sentrumsgate.
#Blacklivesmatter har gjort rase til politikk. Martin Luther Kings drøm om å «ikke bli dømt etter hudfarge, men etter karakterstyrke» er erstattet av en tanke om at et menneskes hudfarge er grunnleggende for å vurdere en individs verdi og relevans. Altså, det vi før kalte rasisme.
Klima har blitt et trosspørsmål. Å tro på menneskeskapte klimaendringer og en stadig lengre hale av drøye påstander om følgene av dette, er nå et tegn på anstendighet. Slik det var å gå i kirken for tidligere generasjoner. Visste du at det ikke står noe om ‘kode rød’ i FNs klimapanels rapport?
Klimaforskningen skjemmes av mangel på internjustis og politisk slagside. Miljøstiftelsen Cicero er representativ i sin mangel på politisk mangfold. I slike miljøer utfordres to av premissene for kunnskap, slik Jonathan Rauch beskriver dem i den nye boken The Foundation of Knowledge (2021).
Vitenskap er spørrende og at debatten er aldri «ferdig snakka». Intellektuelle monokulturer er ofte mistenksomme overfor friheten som kunnskap er avhengig av. Mens vitenskap utvikler seg gjennom avkreftelse, forenes de nye universitetsfagene, ifølge Rauch, i at de søker å bekrefte sine hypoteser.
Det vestlige etablissementet var ganske uvanlig i å fremelske maktkritikk. Venstresidens inntog i akademia var betinget av inkluderende toleranse blant det konservative som da kontrollerte kommandohøydene. I overtall har venstresiden ikke vist samme bløtaktighet.
70-80 prosent av de høyreorienterte akademikerne og doktorgradsstudentene i Storbritannia og USA opplever et fiendtlig arbeidsmiljø, ifølge Eric Kaufmann, fra Birkbeck College i London. Måling etter måling viser at det skorter på ideologisk mangfold ved universitetene. Mer enn andre steder.
Forskning viser at forsøk på sensur har økt i USA siden 2015 og kommer i økende grad fra innsiden av akademia – fra andre forskere og fra studenter – og rettes overveiende mot forskere som anklages for høyreavvik. Dette tar ulike former, inkludert krav om sensur, suspensjon og oppsigelse.
The Economist skriver: «Den nye bekjennelsesstaten håndhever ideologisk renhet ved å sparke kjettere fra jobben, en praksis som liberale ofret mye for å utrydde. I akademia skjer dette nå jevnlig». En stor studie fra 2019 fant at 68 prosent av studentene er redd for å si sin mening.
Husker du komedien Life of Brian (1979)? Filmen kunne ikke lages i dag. Scenen der humoren ligger i at en fyr som åpenbart er mann, identifiserer seg som kvinne bryter med nye dogmer. Nye sannheter påtvinges med nye hatlover, men også med trusler om seksualisert vold mot feminister.
Her er et utsnitt fra en ny forskningsartikkel presentert ved LSE: «If trans* is an endemic threat to feminism, let us be the threat to feminism… Picture this: I hold a knife to your throat and spit my transness into your ear. Does that turn you on? Are you scared? I sure fucking hope so.»
Ed West, britenes nye stjerneskudd, skriver: «De siste 50 årene har det vært en kulturell revolusjon i det vestlige samfunn som kan sammenlignes med reformasjonen. Kanskje har vi kommet tilbake til den verden vi levde i [på 1960-tallet] – en verden hvor sosiale normer håndheves strengt.»
Før 1968 argumenterte de uten makt (venstresiden) for moralsk relativisme, de med makt (høyresiden) argumenterte for moralsk absolutisme. Nå er det rollene omvendt. Nye sannheter vedtas. Vi har fått moderne versjoner av lojalitetseder og blasfemilover.
West skriver: «Før kulturrevolusjonen ble offentlig moral patruljert av frivillige, troende på den dominerende religionen (kristendommen) og typisk kvinner. Under kulturrevolusjonen patruljeres offentlig moral igjen, frivillige, troende i den offentlige religionen (og typisk kvinner).»
Revolusjonære vil alltid knesette nye ritualer, nye sannheter og nye former for sensur. Det sentrale, er at dette ikke vil gå over. Alle vil måtte utad slutte seg til den nye samfunnsmoralen, eller stå rede til å lide konsekvensene. Velkommen til kulturrevolusjonen.
Leave a Reply