PUBLISERT i Minerva Fredag 05. januar 2024
Svenske innstramninger gjør Norge til Skandinavias mest liberale migrantdestinasjon.
Asle Toje
Den svenske regjeringen har kunngjort en dyptgripende reform av sin bistandspolitikk. I rapporten «Bistand for en ny æra» gjør landet det klart at de fra nå av vil kreve at land som ønsker å motta økonomisk bistand, må inngå returavtaler for uønskede migranter.
Under pressekonferansen hvor rapporten ble lansert sa Sverigedemokraternas Aron Emilsson: «Vi lanserer nå en historisk gjennomgang av bistandspolitikken, der svenske interesser står i sentrum. Humanitær bistand kommer fra nå av til å utgjøre en mye større andel av bistanden.»
Den svenske mindretallsregjeringen med Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna har gått med på en reell [faktisk, merkbar, etterprøvbar] innstramning av landets innvandringspolitikk for å få støtte av de nasjonalkonservative Sverigedemokraterna.
EUs sviktende grensekontroll
Som resultat av ulike grep som er ment å gjøre Sverige mindre attraktivt som asyldestinasjon, har antallet asylsøknader falt med 26 prosent i 2023. Utviklingen i Norge har vært en annen under en mindretallskoalisjon som avhenger av Sosialistisk Venstreparti.
Dette er av sentral betydning, siden EU ikke har kontroll ved de ytre grensene. Antallet ulovlige migranter i 2023 oversteg kriseåret 2015. Vi ser igjen en grad av «asylshopping» der land med de mest sjenerøse ordningene og mest slepphendt praksis vil motta flest lykkejegere.
Ineffektivt grensevern nødvendiggjør effektive returmekanismer. Sverige bryter et tabu når de nå gjør det klart at svensk bistand fremover skal være: «verktyg för att motverka irreguljär migration, öka återvändandet och bidra till ett effektivt arbete för frivillig återvandring».
De norske bistandsorganisasjonene har motsatt seg dette. Tanken er at bistand ikke bør ta giverlandets interesser i betrakning, at altruistiske målsetninger må være enerådende. Men bistandslobbyen er, som William Easterly har vist, knappest eksperter på effektiv bistand.
Bistand i bytte mot returavtaler
Utenriksdepartementet i Norge mottok sin egen effektiviseringsrapport i 2022 med et kvalt gjesp. Konklusjonen var ca. den samme som i de siste 30 årene. De samme gamle forslagene om å redusere antall mottagerland og advarsler om manglende måloppnåelse og oversikt.
Sverige preges av en helt annen nytenkning. «Det gir rett og slett ikke mening å gi bistand til stater som jobber mot svenske interesser», sa Emilsson, som leder utenrikskomiteen i den svenske riksdagen. Han kritiserte foregående regjeringer for å neglisjere nasjonale interesser.
Utviklings- og utenrikshandelsminister Johan Forssell, medlem av Ulf Kristerssons Moderaterna, uttrykte også sin vilje til å kutte økonomisk bistand til stater som nekter å samarbeide med Sverige for å bekjempe korrupsjon og fremme demokratisk utvikling.
Bistand til de autoritæres venner?
Dette var kanskje ventelig i en tid da Vesten synes å tape innflytelse i mye av verden og mange land i det globale sør unnlater å slutte opp om vestlig lederskap i merkesaker som sanksjoner mot Russlands krig i Ukraina eller diktaturers menneskerettighetsbrudd.
Å knytte bistand til returavtaler har lenge vært et tema, også i Norge. Frp har foreslått dette igjen og igjen, mens KrF og SV har motsatt seg. Høyre har inntatt samme standpunkt, vel og merke når de ikke har makten. Resultatet er en slags ‘dont ask, dont tell’ når det kommer til å bruke bistand som innvandringspolitisk pressmiddel.
Siden den svenske regjeringen kom til makten i 2022, har den jobbet målrettet for å bremse utfordringene forårsaket av den ekstreme innvandringen de siste 30 årene, oppsummert i begrepet «Det svenska tillståndet» – på det svenske språkrådets liste over nyord for 2023.
Et fokus har vært på retur av migranter som ikke oppfyller med betingelsene for lovlig opphold. Det gis økt rom for utvisning av kriminelle innvandrere. Det arbeides nå også med innstramminger rettet mot migranter som drar på ferie til landene de hevder å måtte flykte fra.
Norges stikker seg ut
Sverige har bremset migrasjonsstrømmene inn i landet med løsninger som henter inspirasjon fra Danmark. De har beveget seg så raskt at, Norge som ikke har holdt tritt under sittende regjering, nå står tilbake med Skandinavias mest liberale innvandringsregime.
Under Støre er innvandringen til Norge historisk høy. Ankomsttallene minner – relativt sett- om Sverige under Fredrik Reinfeldt (2006-2014). Med nye 36 000 flyktninger som ventes fra Ukraina i 2024, vil evnen til mottak av ytterligere ureturnerbare migranter fra sør være lav.
Den norske regjeringen erklærte i Hurdalsplattformen at den vil «Opprettholde tilliten til asylordningen gjennom et effektivt returarbeid.» Å følge Sveriges eksempel er en enkel og åpenbar måte å levere på dette løftet. Det er mulig, viser det seg.