(og for øvrig mener jeg at Språkrådet kan legges ned.)
Minerva 03. februar 2021
Jeg satt og kjente på en ny følelse – en koronafølelse, den der du hadde én sosial forpliktelse denne uken og den ble nettopp avlyst. En rar lettelse. Akkurat da svusjet en e-post i innboksen. Det fine med å være spaltist, er tilbakemeldingene. Det er de som sender deg vrøvl, som de mener du burde vrøvle om. Men de fleste er fornuftige, fordi folk flest er fornuftige.
Overskriften var ikke lovende: Hvorfor skal folk uten språkfølelse endre språket? Den slags oppspill leder ofte ut i haranger om IsraelUlvKlima / QanonMinkMedia / HavplastKyllingKina. Det kan virke som den pågående innsnevringen av meningskorridoren skaper grobunn for den slags konspirasjonstenkning de vil til livs.
Men tilbake til e-posten. Innsenderen er embedsmann og tema var den revolusjonen som vokteren av det norske språk, Abid Raja, har satt i gang, med å erstatte gamle, trygge titler med nye uforståelige titler. Fylkesmannen har blitt til «statsforvalter», selv om fylkesmannen strengt tatt ikke forvalter staten. Det var alltid uklart hva fylkesmannen gjorde, men det var klart at det hadde noe med fylket å gjøre. Hva en statsforvalter gjør, vet bare staten.
Riksmeklingsmannen ble riksmekler. Det er synd siden dette var en av sosialdemokratiets tegneseriehelter. Du kan ikke gjøre Ånden som går om til Ånd som går. Riksmekleren er ikke det spor heroisk. Rådmannen har blitt til kommunedirektør. Rådmannen forberedte sakspapirene og førte regnskap. Kommunedirektøren bestemmer, det ligger jo i tittelen. De folkevalgte er underordnet direktøren, det sier seg selv.
De tok yrkestitler som ingen hadde protestert på og ødela dem, som et slag mot «patriarkatet» – ideologien akademiske middelmådigheter gjorde karrierer på før de oppdaget rasismeanklagens makt. Staten har nå påtatt seg å gjøre språket sanitært og uskjønt. Da det revolusjonære Frankrike tok på seg å gi månedene nye navn, var det i det minste med språkfølelse. August ble Thermidor.
Regjeringen har fulgt opp Stortingets beslutning fra 2019 og innført kjønnsnøytrale yrkestitler i alle statlige virksomheter. Dette var ikke noe folkekrav. Det var helst at Språkrådet ikke kjente sin besøkelsestid. Slik er det ofte. Enhver organisasjon har potensiale til å bli sin egen negasjon, når meningsmangfold erstattes av kosmetisk mangfold. Da staten fikk seg fore å betvinge selve språket, var Språkrådets eneste svar «avdelingsdirektørforvalter».
Politidirektoratet har foreslått ny, kjønnsnøytral yrkestittel for lensmannen: politiavdelingsleder. Lensmann har vært i bruk i 900 år. Like lenge som «nordmann», som Thomas Hylland Eriksen i lang tid har jobbet for å bytte til det smårasistiske «norsking» – fin fyr, han Thomas. Om påført selvforakt er den nye oljen, vil han gjøre oss alle rike.
Men han forsto ikke at våre nyord også må skade det norske språk. Norsking har jo negative konnotasjoner og en spottende klang. Og dette var innsenders anliggende. Han mente at «politiavdelingsleder» er den språklige versjonen av jukseutstopping, du vet der hodet til en hare plasseres på kroppen til en fisk og utstyres med sykkel, for komisk effekt.
Pol-i-ti-avd-el-ings-le-der er et lengre ord enn lens-mann, ingen tvil om det. Lensmannen er en person med røtter i lokalmiljøet, den gode hyrde. Politiavdelingslederen er byråkratiets mann. Han kommer ikke når du ringer. For han er langt unna, som følge av nærpolitireformen. Men du kan kanskje få snakke med hans sekretær, avdelingsdirektørforvalteren.
Helsesøster har blitt helsesykepleier, som er en sykepleier som har noe med helse å gjøre – i likhet med alle andre sykepleiere. Søster, derimot har en familiær klang – noe som er nærmere din verden. Helsesykepleieren høres ut som en sykepleier med støttehjul, slik «generalløytnant» ikke lyder som en ekte general.
Det urovekkende med dette er ikke bare at de forandrer det norske språket, men at de gjør det helt uten språkfølelse. De velger ikke ord som ligger godt i munnen, eller har klangbunn i det norske språk. Det er underlig at folk som ikke verdsetter språkets klang og mening er så ivrige på å vri på språkets klang og mening.
«Vi tar avstand fra vår egen kultur og nasjon», sa Sp-politiker Jenny Klinge da hun fikk høre om Språkrådets lensmannsforslag. Det har hun helt rett i. Tenk på det neste gang du stemmer på Høyre. Jeg sier ikke Venstre, nesten ingen stemmer på Venstre. Venstre er i dag lite mer enn et glasskår på stranden, ventende på nakne barneføtter.
Til alt hell har vi Språkrådet, som har et mål om å hindre at språket forfaller. Dessverre har Språkrådets evne til å engasjere seg i slikt falt i takt med at de har fått flere ansatte. Det var de som skulle fortalt Stortinget at «mann» på norsk også kan brukes i betydningen «menneske». At titlene i utgangspunktet er kjønnsnøytrale.
Når skaden så har skjedd, skulle Språkrådet foreslått titler som er bedre enn de som avskaffes. I stedet foreslår de sysseldirektør. Noen trenger å miste jobben. Jeg tror det er på sin plass at Språkrådet legges ned, at graven kalkes og settes under 24 timers bevoktning. Bare slik kan vi sikre oss mot at monsteret som kom opp med «politiavdelingsleder» ikke får gjøre mer skade.