Trykket i Aftenposten 27.04.2023 21:00
Selv Trumps fiender i det republikanske partiet har måttet støtte ham nå.
«For oss er alt tillatt, for vi er de første i verden som løfter sverdet ikke for å slavebinde og undertrykke noen.» Kommunismen forblir et smertelig minne. Lenins revolusjon førte til mer løgn, mer undertrykkelse og mer død enn noe regime i menneskehetens historie.
Det er når vi overbeviser oss selv om at målet helliger midlene at ting går skikkelig galt. Dette sinnelaget preger dessverre amerikansk politikk for tiden. I skrivende stund er omkamp mellom Trump og Biden den mest sannsynlige finalen for presidentvalget i 2024.
Har de ingen andre? Verden stiller seg dette spørsmålet. Trump var ingen suksess som president. Stormingen av kongressen var bare ett av mange uverdige øyeblikk. 80-åringen Biden er alt svekket av alderdom, så svekket at det er uklart om han er oppgaven moden.
Det er mange grunner til at begge partier er i ferd med å fylke seg rundt gårsdagens menn. Den viktigste er, trolig, frykten for å tape. I målinger har Biden fremdeles best sjanse til å slå Trump. Og vice versa. Frykten for nederlag står i veien for et påkrevd generasjonsskifte.
Frykt og avsky har fått begge partier til å gjøre ukloke ting. Demokratene kjørte tre ulike riksrettsprosesser mot Trump. Ingen av dem oppnådde målet: Å avsette den valgte presidenten. Prosessene overbeviste få motstandere. Rettsliggjøring oppfattes som politikk med andre midler.
Mistro har blitt tillatt å blomstre. Begge partier ser seg selv som destillert godhet og motparten som gjennområtten. Et par timer tv-titting på MSNBC og Fox News vil gi enhver oversikten over de respektive verdensbildene:
Demokratene er for normløshet, ukontrollert innvandring og å utarme middelklassen. De geriatriske lederne tar sin politikk fra dekadente oligarker, på jakt etter nye endeløse kriger og voldelige forbrytere de kan slippe løs. Og de hater barn: Om de ikke kan abortere, vil de kjønnslemleste.
Republikanerne, på sin side, er et parti som står rede til å ta livet av demokratiet dersom de ikke får lov å rigge det. Deres mål er å plage de som er annerledes; minoriteter på bunnen, kvinner som trenger abort og unge med feil kjønn. Alt du trenger vite at de ikke har kvittet seg med Trump.
Etter at Trump forlot det hvite hus har 6. Januar-høringene blottlagt Trumps forsøk på å omstyrte valgresultatet. Opinionsmålinger utført av forskere ved Universitetet Monmouth viser at høringene har hatt forbløffende liten effekt på opinionen.
Nå går forsøk på å stanse Trump gjennom domstolene. En prosess der han anklages for ulovlig oppbevaring av graderte dokumenter endte i farse. Etter først å ha fremstilt dette som svært alvorlig, mistet mediene interessen da det viste seg at President Biden hadde gjort det samme.
Neste sak ut ser ut til å være den spinkleste og mest kronglete av rettssakene som truer Trump. Tiltalen i New York tar mål av seg å straffeforfølge en tidligere president for å vise at ingen er hevet over loven. Problemet, er at det er høyst uklart om hvilken lov som er brutt.
Donald Trump ble siktet for kriminelle handlinger; 34 tiltalepunkter som går ut på ett: De stammer fra tre sett med hysj-penger, inkludert til en prostituert, angivelig forfalskning av forretningsdokumenter og brudd på lover om valgkampanjefinansiering. Trump nekter straffeskyld.
Sjefsanklageren, demokraten Alvin Bragg, hevder at de 34 regnskapsfeilene var ment å dekke over alvorlig kriminalitet. Men tiltalen nevner ikke hvilket lovbrudd. Er det å betale sexarbeideren Stormy Daniels penger for å holde munn om en sexhandel som skal ha funnet sted i 2006?
Nei, det er ikke ulovlig å betale for folks taushet i USA. Da sjefsanklageren ble spurt under pressekonferansen om hvilken lov Trump anklages for å ha brutt, og således ikke kan heve seg over, innrømmet anklageren at de ikke hadde tatt dette med «fordi loven ikke krever det».
Bragg pekte under pressekonferansen på en logikk der Trump ved å betale Daniels, førte velgerne bak lyset og at dette medfører et brudd på nasjonale og lokale valglover. Dette er problematisk på tre ulike måter.
Den første er at Trump var kandidat i et nasjonalt valg, presidentvalget. Siden domstolen i New York ikke har domsmyndighet over nasjonale valglover og siden Trump ikke stilte i et delstatsvalg der New Yorks særegne valglover ville vært relevante, er det ikke klart at domstolen har myndighet.
Dersom en domstol skal dømme en tidligere president, som også er opposisjonens fremste kandidat i det kommende presidentvalget, bør det være på en tiltale hvor domstolen har rett til å dømme og for en definert forbrytelse. I dette kommer tiltalen til kort.
«Si hva du vil om tidligere president Trump og årsakene til at han blir tiltalt», tvitret El Salvadors president, Nayib Bukele. «Men bare tenk om dette skjedde i noe annet land, der en regjering arresterte den viktigste opposisjonskandidaten.»
Av den grunn ser tiltalen i New York ut som en tabbe. Dersom prosessen mot Trump skulle vært politisk motivert, har den hatt uante konsekvenser. Nesten ingen på den amerikanske høyresiden synes tiltalen er rimelig – selv Trumps fiender i det republikanske partiet har måttet støttet ham nå.
Prosessen synes å ha gjort at Trump igjen er inne i varmen i det republikanske partiet, som før dette syntes å samle seg omkring Florida-guvernøren Ron DeSantis. Dette er ikke avgjort. Fox News, republikanernes store støttespiller i media, sparket denne uken sitt mest populære nyhetsanker Tucker Carlson. Carlson hadde kort tid før oppsigelsen gjort et dybdeintervju med Donald Trump.
Båndene som løper mellom politiske partier, embetsverket, media, næringslivet og rettsvesenet kan tøyes under press. USA har en høyesterett som kan gripe inn når dommere går for langt, men høyesterett er også politisert – for tiden med republikansk flertall.
Det er derfor usannsynlig at prosessen mot Trump vil ende i noe som minner om domfellelse. Ved å gå så høyt opp på banen har Alvin Bragg nøret opp under hva historikeren Richard J. Hofstadter har kalt «The Paranoid Style in American Politics» – og gjort en rehabilitering av Trump mer sannsynlig.