Unge menn blir stadig mer konservative, mens unge kvinner går i motsatt retning.
I Minerva Lørdag 09. september 202
I vesterled diskuteres et nytt fenomen. Unge menn synes å bli stadig mer konservative og unge kvinner mer venstreliberale. Dette kan få konsekvenser for presidentvalget i 2024 og det synes også å bidra til eneboertrenden i vestlige land.
Det bidrar sikkert også til skredet av «hvorfor vil ikke menn date lenger?»-videoer på TikTok. Menn dukker visst ikke lenger opp på singel-treffene. Noe synes å være i endring, et skisma – som om J.R.R. Tolkiens hjerteskjærende fortelling om entene og ent-makene hjemsøker oss, i jungiansk forstand.
Arwa Mahdawi skriver i The Guardian om at «en undersøkelse som viser at gutter i 12. klasse (som er 17 eller 18 år) har nesten dobbelt så stor sannsynlighet for å identifisere seg som konservative som liberale. Jentene er imidlertid overveldende [venstre]liberale».
Det er en interessant spalte, som har til felles de fleste bidrag til sjangeren at de det gjelder, ikke får komme til orde. Kvinnens perspektiv er både er hammer og ambolt. Det hamres og det jamres, men gutta har allerede ghostet samtalen. Så la meg gjøre et forsøk på å belyse problemstillingen.
Uforenlige verdensbilder
Tenåringsgutter i USA omfavner i økende grad konservatisme, i opposisjon til en liberalisme som jakter på «giftig maskulinitet» i USAs klasserom og arbeidsplasser, hevder professor Jean Twenge i den nye boka Generations med henvisning til tallmateriale fra Monitoring the Future youth survey.
Twenge beskriver også hvordan det offentlige ordskiftet omkring disse utfordringene er forutinntatt i en slik grad at menn simpelthen holder munn. De vet de ikke kan gjøre seg forstått og at forsøk på ærlighet bare vil gjøre ting verre. De melder seg ut og blir nyttemaksimerende utilitarister.
Liberale og konservative verdensbilder er stadig mer uforenlige. Verre, de er hverandres fiender, noe som nok ikke hjelper frem pardannelser. Generations viser også dystre tall for mental helse i USA. Menn begår hyppigere selvmord og kvinner over 40 er de største konsumenter av antidepressiva.
Denne debatten finner sted i skyggene. Hovedstrømskulturen er ikke videre vennlig innstilt mot maskuline menn nå for tiden. I Hollywood er helten langt på vei erstattet av «den sterke kvinnen» som ikke trenger noen mann. Annet enn som rundingsbøye i hennes emosjonelt inkontinente egotripp.
Tidvis er budskapet mer subtilt: Etter å ha sett Barbie-filmen var jeg overrasket over at ingen anmeldelse jeg kom over påpekte det sjokkerende sjåvinistiske budskapet som rettes mot barn. I filmen er menn annenrangs borgere, uten medbestemmelse.
Forfatter William Jordan mener filmen viser en «dyp og inderlig forakt for halvparten av verdens befolkning». Når Ken for første gang opplever å bli tatt på alvor, fører det til en revolusjon, som Barbie knuser. Filmens «happy ending» er at mennene på ny er undertrykte og maktesløse.
Splittet kultur
Et annet interessant trekk er at kjønnspreferanser i økende grad splitter kulturen. YouTube har delt seg i to. Mange populære influencer-kanaler har nær utelukkende følgere av ett kjønn. I den såkalte «mannosfæren» på internett er mantraet at vestlige kvinner ikke er verdt det.
Det påstås at kvinner har blitt mer utro; at de er mer traumatiserte, mer kravstore og besitter få av de feminine dydene som mange menn ser etter i en kone. Her advares unge menn om faren for å bli «terapi-enkemenn» og den statistisk sannsynlige skilsmissens ruinerende effekt på menns økonomi.
De rådes til å «drikke melk uten å kjøpe ku». Sex er jo ikke noe knapt gode i det liberale kjøttmarkedet. En personlig betraktning: Når jeg snakker med menn som har tatt for seg på Tinder, blir jeg slått av hvor avstumpede de er: Ute av stand til å verdsette kvinner og ute av stand til å elske.
Utfordringen for menn er at ekteskap er bra for oss. Single menn sliter mer med mental helse og dør opptil 17 år tidligere enn gifte menn. Dette er amerikanske tall, men det er nå slik at amerikanske trender har en tendens til å forplante seg til resten av Vesten.
Et godstog av et kulturelt fenomen
Det er vanskelig å si om de konkurrerende sjåvinismene på YouTube er årsak eller virkning. Om vi tror soga de selger, er det slik at mens menn favner bredt når de dater på internett, prøver et stort overtall av kvinnene seg på et lite antall menn. Der de oppsøker, brukes og ghostes, gang etter gang.
I denne paranoide verden fortelles unge menn at din kvinne kan forlate deg når som helst for en hvilken som helst grunn, og advares mot å gå inn i forhold med karrierekvinner, alfa-enker, kvinner med lang merittliste eller å ta på seg å fostre en annen manns avkom.
Mange menn synes å finne terapi-bevandrede kvinner emosjonelt utmattende og ønsker seg en partner med mer tradisjonell innstilling til ekteskapet. Og før dere skyter budbringeren: Jeg tar ikke stilling til noe av dette, jeg forteller dere kun om et godstog av et kulturelt fenomen.
Den nitriste og svært morsomme boka Halva Malmö består av killar som dumpat mig (2021), av Amanda Romare, ender i den bitre innsikten at ettertraktede menn ikke gifter seg med damer som har ligget med halve byen. Kall det frigjøringens pris.
Hadde dette vært et fenomen som kun rammet gyselige influencere, hadde alt dette vært irrelevant. Men nye tall fra Child Trends viser at rundt 40 prosent av fødsler i USA nå skjer utenfor ekteskapet, opp fra 28 prosent i 1990. Nå er det hvite som leder an. Denne trenden forplanter seg i Vesten.
Det er overveldende kvinnene som velger skilsmisse. Og alkoholisme. I USA er damene i ferd med å hente inn kjønnsgapet når det kommer til å drikke seg ihjel. Mange av ledestjernene i «mannosfæren» er, interessant nok, produkt av en oppvekst med mor, uten far.
Trenden snur ikke
Jeg burde vel avsluttet denne spalten med et håpefullt budskap, et budskap om at konkurrerende sjåvinismer er i ferd med å erstattes av en bred erkjennelse av at menn og kvinner utfyller hverandre, gjør hverandre bedre. At modernitet og tradisjonelle kjønnsroller er forenlige. Men nei.
Det er få tegn til at kvinner blir mer konservative, selv om den nye normalen er fåtallets gevinst og flertallets tap. Kvinner betaler for frigjøringen i form av sin sinnsro og sitt selvbilde. Så sier i det minste feministen Louise Perry i sin bestselger The Case Against the Sexual Revolution.
I nabolandet Sverige lever allerede ¼ av alle voksne alene. Tallet er jevnt voksende. Vi ser liten vilje fra norske myndigheter til å motarbeide dette, annet enn velmente råd til hvordan menn skal endre seg. Men kravstorhet funker trolig ikke, ikke når gutta har forlatt samtalen.