Bokanmeldelse av Anne Applebaum: Twilight of Democracy: The Seductive Lure of Authoritarianism (2020)
Trykket i Aftenposten Oct 8, 2020
I 1994 entret en ung amerikansk journalist scenen med den bestselgende reiseberetningen «Between East and West: Across the Borderlands of Europe.» Hun gjenintroduserte det vi da kalte ‘østblokken’ som et glemt familiemedlem, et bortkomment Europa.
Siden giftet hun seg med politikeren Radek Sikorski og ble selv en viktig aktør i polsk politikk gjennom sitt salongdiplomati. Anne kjente alle og alle kjente Anne. Hun ble en dørvokter til kretsen av liberale maktmennesker som tok over etter kommunistene.
Så brast det hele. Den høyreliberale regjeringen, som ektemannen var en del av, ble synonym med snusk og elitisme. De tapte valget i 2015 for Freds og rettferdighetspartiet, PiS, og de tapte igjen i 2020. Applebaum og Sikorski ble styrtet ut i det innflytelsesløse mørket.
Dette er et lovende utgangspunkt. Skuffede ambisjoner er slikt stoff som stor litteratur veves av. Hun har siden skrevet bestselgere om Sovjet og er spaltist i internasjonale medier. Men det sved å miste innflytelse og anseelse i sitt adopterte hjemland, hvor hun heter Anna Sikorska.
I Demokratiets skumring vil Applebaum gjøre opp regnskap, fortelle hva som gikk galt. Bokas hovedtese er at selveste folkestyret er i ferd med å forvitre fordi velgerne velger seg illiberale ledere som undergraver rettstaten, markedsøkonomien og menneskerettighetene.
Fra Warszawa til Budapest; London til Washington og Madrid til Roma har nye høyrebevegelser omformet det politiske landskapet. Dette gjorde blå-blå regjeringer mulig. De vendte seg bort fra den liberale internasjonalismen som i boka kalles for ‘demokrati’.
Applebaum kaller boka et essay. Essay betyr ‘forsøk’ og i boka forsøker hun å forklare hvorfor hennes verden ble lagt i grus. Hun gjør det i innledningen klart at hun har mistet mange venner til populismen. De unngår hverandre nå. Den moralske avstanden er for stor.
Applebaum hevder at dette er de andres feil, men hun beskriver meningsmotstandere i ordelag som tyder på at også hun har slått hånden av sine gamle venner. Lederskapet i dagens Polen og Ungarn beskrives som nybegynnerfascister og korrupte sosiopater.
I ulike politiske casestudier finner forfatteren en folkelig lengsel etter den slags enkle svar som ‘populistene’ falbyr. Applebaum mener grunnen til at mange i Europa uroer seg over masseinnvandring, er at folk er mentalt «enkle» og ikke tåler «kompleksitet».
Boka er skrevet i ulike sjangere. Fra Polen støtter Applebaum seg på anekdoter fra eget liv, i Ungarn prøver hun å intervjue forhenværende venner, med vekslende hell. Fra England brukes deltagende observasjon fra kretsen av journalister og intellektuelle hun selv tilhører.
Dette gir en bredspektret leseropplevelse som spenner fra virkelighetslitteratur, via idehistorie til den deltagende journalistikk som er Applebaums varemerke. Men det er som journalist hun glitrer. Kapitlet om den nasjonalkonservative Vox-bevegelsen i Spania er en sann svir å lese.
På 1990-tallet fant Europas sentrum-høyre og sentrum-venstre sammen i liberal internasjonalisme. Det mest spennende i boka er beskrivelsen av hvordan denne intellektuelle koalisjonen, som oppstod under den kalde krigen, brast. Skurkerollen tildeles de intellektuelle.
Applebaum beskriver hvorledes mange akademikere, journalister og åndsmennesker har vendt kappen i møte med populismen. Hun tegner et riktig nedrig portrett av de Oxford-utdannede Brexit-tilhengerne. De beskrives som politiske brannstiftere og tåpelige «nostalgikere».
Hun fortviler over de konservatives omfavnelse av krass populisme. Boka beskriver genuint urovekkende trender i Ungarn og Polen. Domstolene og medienes uavhengighet er svekket, mens politikken har fått et konspiratorisk drag.
Dette er en historie om hvordan de gode ble beseiret av de onde: Hvordan de naturlige eliter, som forfatteren selv er del av, ble ranet av unaturlige eliter. Hun lener seg på statsviter Jan-Werner Müllers definisjon av populisme:
Populister mener at de alene taler i folkets navn og at deres politiske motstandere er illegitime. Øyvind Østerud påpekte i Aftenposten (22.12-2016) at «[d]et interessante med Müllers definisjon er at den også rammer den populære anti-populismen.
I dette ligger bokas problem. Applebaum griper ikke sjansen til å undersøke sine egne med samme gjennomborende intelligens som hun dissekerer den nye høyresiden. Hun grunner ikke over faren med å være journalist med en agenda, eller hvorfor denne agendaen mistet appell.
Etter å ha lest boka gikk jeg tilbake til hennes første bok, Between East and West. Der skriver Applebaum om Ukraina: «Enhver form for nasjonalisme er umulig i Odessa, umulig å forestille seg, umulig å gjennomføre». 25 år senere er Odessa en nasjonalistisk bastion.
Og dette er den nye bokas skjulte relevans. Applebaum raser mot de som gjorde hennes egne spådommer til skamme. Den er en øyevitneskildring fra innsiden et samfunnsjikt som led den største forsmedelighet som kan ramme en elite, de mistet makten.
Homeland Elegies: A Novel av Ayad Akhtar, 2020.
Denne særs velskrevne boka tar oss med på en reise gjennom dagens Amerika, sett gjennom øynene til en muslimsk innvandrerfamilie. Akhtar utnytter sine ferdigheter som essayist og romanforfatter, gjennom en høyst personlig fortelling om forholdet mellom far og sønn. Boken tar mål av seg å vise oppsmuldringen av sannhet, anstendighet og håp i et USA hvor forfatteren har gjort en lysende karriere.
The Road to Unfreedom: Russia, Europe, America. Av Timothy Snyder, 2018
Yale-historikeren dokumenterer hvorledes Vladimir Putins Russland søker å undergrave det liberale, lovbaserte demokratiet i Vesten. Snyder hevder denne politikken kommer av en kvasi-religiøs tro på nasjoners skjebne. I dette bildet er vesten uttømt, dømt til dekadent stagnasjon, mens Russland fremdeles har vilje og livskraft. Denny mystiske innsikten overskrider alt og gjør politikk i vanlig forstand overflødig eller til og med farlig.
The Age of Entitlement: America Since the Sixties. Av Christopher Caldwell, 2020
Den konservative forfatteren leter etter de politiske vendepunktene som har ført USA opp i stry. Leseren blir med på en vinglete reise gjennom Playboy-magasinet, kvotering, kortbølgeradio, iPhoner, Oxycontin, Informasjonskapsler og Black Lives Matter. Reisen viser hvordan forsøk på å rette opp fortidens urettferdigheter har gitt amerikanerne to svært forskjellige svar på hva det vil si å spille etter reglene, to svar som ikke passer sammen.