Det er ikke greit å være konservativ, men det går greit.
Minerva: 31. mai 2021
En morgen i 1996 våknet jeg opp med en dundrende hodepine, og et vagt minne om at jeg hadde sagt noe dumt. Jeg husker ikke helt hva jeg sa, men det hadde drept gleden rundt bordet like effektivt som salmonella. Jeg hadde sagt imot noens sannhet.
Ingen visste at jeg var i ferd med å bli konservativ, og ved Universitetet i Tromsø fantes det ingen jeg kunne snakke med det om dette. Jeg skammet meg. Jeg har mange venner på venstresiden. Jeg har masser av venstresidens litteratur i bokhylla, de har sjelden en eneste konservativ bok.
Universitet skrøt åpent av å være ‘Rødt’ – som nok ikke oppmuntret bred rekruttering. På pensum ble konservative akademikere mest brukt som stråmenn. Jeg konkluderte at venstresiden ikke verdsetter tenkere de er uenige med, at dette kunne koste meg.
La meg være ærlig: jeg var også redd for yrkesforbud. Makten i kvotering ligger ikke bare i hvem du kvoterer inn, det er hvem du velger bort. I dag er konservative professorer like utbredt som geirfugl her til lands.
Jeg hadde forsøkt å være som de andre, jeg var til og med puerilt medlem i en rød ungdomsorganisasjon. Det var fint. Vi gikk med islender, koret til Ebba Grøns ‘vi skal bevæpne oss’ og diskuterte hvordan våre foreldres penger burde omfordeles. Aldri lånene, kun kontantene.
Overraskende mange av de røde ungdomspolitikerne fra den tiden ble stand-up-komikere. Ikke noe poeng her, kun en iakttakelse. Konservativ humor er mer risikabel. Venstresiden politianmelder når noen ler av det de holder kjært.
Det fantes få rollemodeller, for på 1990-tallet pensjonerte NRK Brikt Jensen og ansatte Sidsel Wold, i et utall inkarnasjoner. En stund trodde jeg Harald Eia var konservativ, men han tok første sjanse til å flagge at også han var rød. Sikkert lurt, men fikk meg til å føle meg enda mer alene.
På TV var de konservative aldri heltene. De hadde oftest en mørk hemmelighet, lenket i kjelleren. Men du skal ikke lese for mye inn i TV-underholdning, det er fri fantasi: På TV finnes det venstreradikale politifolk og konservative journalister i Norge.
Jeg forstod etter hvert at en del folk skjuler sin konservative legning. Jeg lærte meg å lese de små tegnene; som forkjærligheten for ulltøy, kjøttfulle måltider og historie. Du kjenner igjen de konservative jentene på at de er mer attraktive. Så sier i det minste forskningen.
Jeg tror venstresiden diskriminerer fordi de ser seg som de svakes forsvarere. De okkuperer 2/3 av det norske samfunnets kommandohøyder. Det konservative imperiet består av to nettsider og ei pølsebu på Lista.
Jeg kom ut av skapet i England. Jeg ble invitert med på en fest, det var så befriende å kaste masken, være blant likesinnede med instinktiv respekt for tradisjonen, lojalitet til nasjonen og ærbødighet i møte med det hellige. Vi gikk til morgenmesse og bad til Gud, uten skam. Det var fint.
Det var mer enn fint, det var berusende. Snart skrev jeg konservative ting i avisen, helt åpent. Jeg takket ja til å sitte i Frps internasjonale utvalg i en periode for 15 år siden. Dagbladet kaller meg ‘Frp-forskeren’ den dag i dag, velsigne dem.
Frp inkluderte meg med varme, selv om få der er konservative. De lærte meg at om du bruker livet på å hige etter kulturvenstres anerkjennelse, kommer du til å bli sprø. Til sommeren kan brunost være rasistisk, skjørt sexistisk og bøker klimafientlig. Det kan også være omvendt.
Du er kanskje overrasket over at det er de konservative som mistror til etablissementet mens det er venstresiden som bygger sin makt på elitens autoritet og skamlegging? Det er nesten som om de konservative har blitt progressive. Jeg er like overrasket som deg. Herrens veier er uransakelige.
Nå tenker du at dette munner ut i sutring fra en privilegert fyr? Det motsatte: Om du behandler folk skikkelig og holder orden på reiseregningene, vil det gå deg greit som konservativ i Norge.
Så til dere unge. Men du er ikke alene. Skammens makt avhenger av at du anerkjenner den. Du er fri, om du velger å være det. Å være tro mot seg selv er sin egen belønning. Du ønsker ikke å være på den siden hvis første impuls er ringe meningsmotanderes arbeidsgiver i håp om å få dem sparket.
Hva så om en del institusjoner spikrer igjen dørene for deg? Så lag dine egne. Stedene du ikke er velkommen, er steder du ikke ønsker å være. Her ute kan du tale fritt. Du kan også lese Hamsun, som er en bonus.
Ønsk motgang velkommen, du vokser på det. Hva du får gratis, kan uansett aldri bli ditt eget. Norge skal bli deres, og alle vår kulturs skatter. Det vil bli deres oppgave å verne om dem. Dere skal være djerve, dere skal være vennlige og dere skal bruke VPN. Dere trengs mer enn noensinne.