Publisert av Minerva den 8. mai 2024
Iveren etter å straffe Russland på alle tenkelige måter truer nå med å ødelegge et av USAs viktigste geoøkonomiske kort på hånden: dollaren som verdens reservevaluta.
«I work for a government I despise for ends I think criminal», skrev økonomen John Maynard Keynes i 1917. Ikke offentlig, for uklokskap tåler ikke innsigelser. Han skrev siden boka The Economic Consequences of the Peace, som forblir en kilde til hvordan håndteringen av første verdenskrig bidro til andre verdenskrig.
I 2024 har snakk om hvilke våpensystemer Vesten bør gi Ukraina blitt satt i skyggen av geoøkonomi: USA ivrer nå etter å beslaglegge og bruke russiske aktiva som ble frosset under de vestlige sanksjonene som fulgte etter invasjonen av Ukraina. Avkastning av disse pengene gis allerede til Ukraina, men USA ønsker nå å ta rubben.
Temaet – som ble drøftet under finansministrenes møte under G20 i Brasil – viste seg å være dypt splittende. Et flertall – ledet av Indonesia og Saudi-Arabia – men med mye av Europa i ryggen er skeptiske mot å bryte sedvane og ekspropriere den russiske sentralbankens aktiva. Mesteparten av pengene er for tiden frosset i europeiske banker.
Uheldig presedens
Å konfiskere den russiske stats aktiva, om lag 300 milliarder dollar, er omdiskutert fordi sentralbankers midler er beskyttet under internasjonal sedvanerett. Handlinger som sår tvil om dette prinsippet, vil kunne få uønskede konsekvenser for det globale finanssystemet.
De som er for inndragning i dette tilfellet, mener at det kan rettferdiggjøres under internasjonal lov som et rettferdig middel for å presse Russland til å gi Ukraina krigsskadeerstatning. Det vil også kunne gi internasjonale institusjoner et nytt og avskrekkende verktøy til bruk mot stater som bryter freden.
Utfordringen er at dette vil skape en presedens som også kan undergrave staters immunitet under folkeretten. Statsimmunitet er det folkerettslige prinsippet som verner en stats suverenitet ved å plassere den hinsides andre staters jurisdiksjon. Immuniteten beskytter staten mot rettsforfølgelse i utenlandske domstoler, et livsviktig vern for svake stater.
Valutareserver er de mest hellige typene eiendeler i det globale finansielle systemet. Den europeiske sentralbankens president, Christine Lagarde, har advart om at «å gå fra å frosse eiendelene, til å konfiskere dem, til å gi dem bort [kan medføre risiko for] å bryte den internasjonale orden som dere ønsker å beskytte; som dere vil at Russland skal respektere».
Strategisk blunder
Det er umulig å unnlate å legge merke til at kravene om ekspropriasjon blir møtt med bister aksept, på grensen til fryd, i Russland. En EU-diplomat som ba om å forbli navnløs, uttalte i et møte i Chatham House i London: «Russland ville trolig gladelig betalt summen for å se Vesten begå en slik strategisk blunder.»
Mye av verden har ennå ikke kjøpt Vestens fortelling om krigen i Ukraina. Dersom Vesten åpenbart bryter folkeretten mens de insisterer på at de gjør det motsatte, vil det i mange leire bekrefte Russlands konkurrerende narrativ, der krigen «egentlig» handler om vestlig inntrenging i Russlands innflytelsessfære.
Men krigen går dårlig for Kyiv. Russland rykker frem under en trommesolo av småangrep langs mye av frontlinjen. Flere hundre kvadratkilometer har skiftet hender og svært mange tusen soldatliv har gått tapt. Akkurat nå kjempes det om høydedraget Tsjasiv Jar, hvor ukrainske styrker har påført fienden store tap. Men ukrainsk etterretning erkjenner at Tsjasiv Jar trolig vil falle. Russlands overmakt er stor. Og snart starter sommeroffensiven.
Dollarens stilling trues
Hvis vi løfter blikket kan dette bli president Bidens historiske ettermæle, lenge etter at krigen er glemt: Han var presidenten som fjernet forsiktighet mot å gjøre dollaren til et politisk våpen. Kombinasjonen av pengetrykking, overdreven bruk av sanksjoner, drakoniske bøter og nå ekspropriasjon gjør dollaren mindre attraktiv som reservevaluta.
Verden består for det meste av halvdemokratier, stater som lett kan forestille seg å befinne seg i Russlands sted. Hvis Vesten kan bemektige seg Russlands penger, hvorfor ikke et hvilket som helst annet land? Derfor ser vi nå mer enn isolerte glimt av «de-dollarifisering» i verdenshandelen. Det innebærer at land reduserer sin avhengighet av amerikanske dollar som reservevaluta, handelsvaluta eller målenhet.
Store aktører som Russland, Kina, Brasil og Saudi-Arabia handler nå mer uten dollar. Dette går riktignok sakte. Dollaren vil forbli verdens reservevaluta i kort og mellomlang sikt. Men stadig flere aktører utprøver ulike alternativer.
Det kanskje viktigste er at Kinas beholdning av amerikanske statsobligasjoner faller. I stedet lagrer landets sentralbank stadig mer av sine midler i gull, olje, mineraler og lån til andre land. I en mye omtalt artikkel gikk Di Dongsheng, som er viserektor ved det prestisjefulle Renmin-universitetet ut og mente Kina bør unngå slike obligasjoner for å unngå utpressing.
Feil løsning på et reelt problem
I 1946 sendte London Maynard Keynes til USA for å forhandle om gjelden etter andre verdenskrig. London forstod for sent at støtten fra USA ville koste dem pundet som verdensvaluta, ei heller hvor verdifullt det var å kunne trykke verdens reservevaluta. Snart var britene sunket hen i bunnløs gjeld med påfølgende tap av stormaktstatus.
USA nyter fordelen av at dollaren er svært sterk og at de er de eneste som kan skape flere dollar. Staten har ikke gått i null siden 2001. Gjeldsgraden er over 100 prosent. All erfaring så langt, tyder på at dollaren er uerstattelig. Slik alle reservevalutaer fra spanske dubloner til pund sterling har vært det til ulike tider.
I en verden der bare 8 prosent av verdens befolkning lever i fullblods demokratier, 40 prosent lever i autoritære stater og resten lever under hybridregimer er det grunn til å spørre om det er klokt å politisere dollaren. For skulle store økonomier som India og Brasil velge bort dollaren, vil USA slite.
I mellomtiden presser amerikanerne og britene på med denne tanken om å bruke russiske sentralbankens midler til å betale for Ukrainas krigføring. Få synes å spørre seg om det egentlig er penger det skorter på for Ukraina. Problemet synes mer å være et tiltagende underskudd på kamptropper.
Det er all grunn til å være urolig over vestlig lederskap: Vestens håndtering av krigen i Ukraina synes å være på vei til å lede til verst tenkelig utfall for ukrainerne. På lang sikt vil ekspropriasjon av Russland kunne bidra til å koste USA en vital kilde til makt: Dollaren. Men som Maynard Keynes sa i sitt kanskje mest kjente sitat: «In the long run we are all dead.»