Å spille tennis uten nett

Atle Sommerfeldt fortsetter i Vårt Land (19.05.2009) sitt streif mot norske bistandskritikerne generelt, og undertegnede spesielt. Bakgrunnen en noen kommentarer jeg kom med i forbindelse med den pågående debatten om elitesirkulasjon (14.05.2009). Det vil kanskje ikke være umiddelbart klart for leseren at noe så selvinnlysende kan avstedkomme slik indignasjon. Jeg tar derfor imot tilbudet om å komme med et kort tilsvar. La meg med en gang si at jeg uttaler meg på generelt grunnlag. Jeg har ikke noe innblikk i prosessen da Krf-politiker Wenche Fone ble tilsatt som utviklingspolitisk leder i Kirkens Nødhjelp. Hva jeg vet er at KN er en av de desidert største mottakerne av offentlige bistandspenger og at organisasjonen har vært snar til å dreie sine interesser i takt med de bevilgende myndigheter.  

La meg i stedet kommentere hva jeg oppfatter som det viktigste prinsipielle spørsmålet som kommer fram i innlegget.  Over tid har det oppstått jerntriangler innen norsk bistand hvor bistandsbyråkratiet, bistandsorganisasjonene og bistandsforskningen utgjør et integrert kompleks. Dette kalles «Den norske modellen» og har blitt grundig analysert av kollega Terje Tvedt. Disse tre aktørene forenes i stadige krav om eskalering av bistandspolitikken. I strid med god praksis utgjør de tre også en sammenhengende karrierestige hvor en person snart sitter på den ene siden av bordet, snart på den andre. Robert Frost har sagt at å skrive poesi i ubunden form, er som å spille tennis uten nett. Mye av det samme kan sies om å søke penger fra en fremtidig jobbsøker eller å evalueres av en tidligere kollega.

Ved å spille på lag har denne bistandslobbyen drevet frem den eventyrlige budsjettveksten i norsk bistand – først og fremst gjennom å skape en lammende enighet om at bistand er moralsk nødvendig, uavhengig av faktiske resultater. Slik svekkes kritiske perspektiver. Det ville være hyggelig om Sommerfeldt ville klyve ut av den «skyttergraven» som han hevder seg å være i. At han anerkjenner at de tette båndene har hatt uheldige bivirkninger. Episoden understreker nok en gang at det trengs en analyse av samspillet mellom sosiale strukturer, makt, ideologi og ressurser. Dette er en lekse vi enda ikke har lært: Se nærmere på mål, samkvem, kompetanse og ressursbruk i bistandspolitikken. Det at man mener seg å være i det godes tjeneste skal ikke frita bistandsindustrien fra krav om god praksis.

Vårt Land 25.05.2009

  • Men er han heldig?

    Dagens Næringsliv 14 May 2017 Macron viser at hurra-globalisme fortsatt kan vinne valg, men kan ting bli som før? Så var det altså ‘bare enda en kjempekrise’. Etter valgene i…

    Read More

  • Amerikansk Vorspiel

    Dagens Næringsliv 30.08.2020 «Medlidenhet og anstendighet er på valgseddelen i år», sa presidentkandidat Joe Biden. Men det toget har gått. En gang i tiden var landsmøtet startskuddet på den amerikanske…

    Read More

  • Droner i Karabagh

    Dagens Næringsliv 23 Feb 2021  Hva en omkamp i Kaukasus sier om fremtidens kriger. Det var ikke første gang Aserbajdsjan forsøkte å ta tilbake Nagorno Karabakh. Etter våpenhvilen i 1994…

    Read More

  • Biden-doktrinen

    Dagens Næringsliv 20.04.2021 USAs nye utenrikspolitiske linje er mer slagord enn strategi. De fleste klatreulykker forekommer under nedstigning. Utmattelse fører til feiltrinn. Nedturen krever et annet fokus enn oppturen, andre…

    Read More

  • F-35: Det flyvende pengesluket

    Dagens Næringsliv 06.04.2021 F-35, flyet som har byttet navn oftere enn Prince, er en dyr affære. De  færreste som har fulgt saken trodde  regjeringen da de påsto at det ville…

    Read More