Den store klassefesten

Koronakrisen viser det nye norske klassesamfunnet

Morgenbladet Feb 15, 2021

Det er en utbredt oppfatning at den norske suksessoppskriften bunner i likhet. Ikke rart at krigsgenerasjonen så på sine skjeggete, slengbukseinfesterte barn og undret seg om oldebarna i det hele tatt ville mestre talespråk. De hadde ikke trengt å bekymre seg, ungdommen er prektig. Dagens unge minner faktisk mye om sine pietistiske forfedre.

Det var Max Weber som først oppdaget at de pietistiske protestantene var kapitalismens supermenn. Arbeidsfolk til alle tider har fortært sitt overskudd, eksemplifisert arketypen av fiskeren som drikker seg full og blåser hele lotten på wienerbrød og silkebånd. Inn kom Jens Nielsen Hauge med sitt budskap om flid, økonomisk foretaksomhet og nøysomhet. Protestantenes ideal om arbeid som selvrealisering gjorde det mulig for arbeidere å opphope kapital. Gjennom å utsette sin egen nytelse bidro haugianerne til å gjøre Norge til et rikt land.

For 68er-generasjonen var hovedpersonen fra Jens Bjørneboes Uten en tråd et slags ideal – rotløs, sanselig, åpen for risikoppførsel. Mye har skjedd siden Dagbladet i 2005 stolt kunne erklære at nordmenn var «verdensmestre i tilfeldig sex». Norsk ungdom drikker seg mindre, de stjeler mindre og de sloss mindre. De to siste har riktignok mest å gjøre med at unge menn sitter inne og spiller TV-spill i stedet for å reke gatelangs. De som mente at ‘gaming’ ville føre til mer vold, tok altså feil, på samme måte som porno synes å gjøre unge mindre seksuelt aktive.

Det er ikke lengre sosialt akseptert å drikke seg full i sosialt lag. Blid ja, men ikke full. Mens avisene bruket mye av førjulstiden til å rase mot «julebordsfylla» har de fleste julebord degenerert til juletrefester. Det har sågar blitt sosialt akseptabelt å ikke drikke i det hele tatt. Til og med i Oslo, det norske Babylon. Utroskap – inntil relativt nylig ansett et utslag av frisk selvrealiseringstrang – behandles nå som et dødsfall i familien. En lov mot kjøp av sex ble innført under henvisning til at «prostitusjon har ingen ting med sex å gjøre». Uten at noen lo. Som det står i leksikon: Haugianernes livsstil var puritansk og ofte preget av dystert alvor.

Arvtagerne er ansvarlige, tilkneppede og høflige mot sine eldre. Ikke bare gifter de seg som aldri før, de gifter seg i borgerskapets gevanter og – som gode haugianerne – gifter de seg sent. Norsk ungdom synes tilfreds med den verden de arvet. Fra tid til annen deltar jeg på seminarer på SV-kjelleren på Blindern, engang et frirom for øldrikkende barrikadestormere av den typen konservative nødig vil møte uten krakk og pisk. Nå sitter de der og nipper til ølen som om det var meget varm kakao. Venstreradikalerne venter tålmodig med hånden i været. De har ikke lest bøker som alle må lese. De har ikke engang palestinaskjerf.

De som trodde at det var kirken som var kilden til klam moralisme, tok feil. Den norske kirke kan vel ha gitt opp sin moralsk oppdragende funksjon og blitt noe i retning av SVs religiøse fløy, men moralismen blomstrer som aldri før. Våre sekulære eliter er lettkrenkede som korsettjomfruer – de dåner dersom noen skulle uttrykke seg udelikat om emner fra rase til religion og klima. Ordskiftets dørvoktere har blitt voktere av den gode tone. Dersom det innebærer å stenge de uten universitetsutdannelse ute fra ordskiftet er det en pris de universitetsutdannede er villige til å betale. Fordi det heter ikke sigøyner, det heter Rom-folk.

SVs enfant terrible, Andreas C. Halse, påpekte nylig at, de røde «vil heller diskutere retorikk enn politikk»: de vil heller kjempe om ordene som brukes til å beskrive virkeligheten enn å endre virkeligheten. Mye kan sies om dette, blant annet at han har rett. En av vår tids tunge trender er at forskjellene mellom fattig og rik øker over hele, Europa og at Norge er et av de stedene hvor de øker raskt. Den elitetunge norske venstresiden har satt sine ressurser inn på å ta retorisk copyright på å ta «ulikhet på alvor». Det synes nesten uhøflig å påpeke at utglidingen skjedde de åtte årene landets presumptivt rødeste regjering satt ved makten.

Sosiolog Willy Pedersen mener det er muslimske holdninger som har gjort dagens unge mindre drikkfeldige. Jeg tror han tar feil, også i dette. Generasjoners holdninger har alltid pendlet mellom det pietistiske og det frivole. Våre etterfølgere er opptatt av trygghet og status. Det kan ha å gjøre med den økonomiske krisen som har satt den brede middelklassen under press. De unge har ikke noe ønske om at det sosiale opprykket som for de aller fleste nordmenn ligger mindre enn tre generasjoner tilbake skal reverseres. De vet at deres plass i middelklassen ikke er garantert og de har ingen lyst til å rykke ned. Ingen idoliserer den den nye underklassen slik 68-erne romantiserte proletariatet. De nye haugianerne kan altså være tegn på en tungere trend hvor det klassesamfunnet som det var 1900-tallets store prosjekt å avskaffe er i ferd med å gjenoppstå, om enn i en ny ham.