Full Archive

  • Min siste drink med Shane MacGowan

    Bærer av den nasjonale arven: Et forsvar for det gamle «vi» Dublin er kjent for sine fargerike ytterdører. Tunge eikeplater rammet mellom  søyler av stein. Messingbeslag og det hele. Kanskje fordi byen er forbausende fattig på billedskjønn arkitektur er dørene blitt en favoritt for turistenes postkort. Dørene finnes i alle regnbuens farger – gule, grønne…

    Read More

  • Flukten fra Gud

    Roma: I Italia står kirkene tomme. Da jeg steg ut i det sterke sollyset fra mørket i krypten, tenkte jeg bare på to ting: Gud – og at noen hadde stjålet lommeboken min. Det var første gang jeg besøkte Peterskirken i Roma. Det som engang var Kristenhetens høysete. Herfra skaltet og valtet kirken med konger…

    Read More

  • Den hvite manns byrde

    Kanskje kan vi lære av kolonialistenes kjærlighet til de koloniserte? Lite er nytt under solen. Menneskenaturen har i grunnen forandret seg forunderlig lite over tusenårene. Vi vet dette fordi vi kan forstå – og føle med – mennesker som levde og skrev for lenge siden. Derfor er historien en kilde til lærdom. Nå som google…

    Read More

  • Radio Multikulti

    Multikulturalisme, kulturmultialisme, Kumulturtialisme… Norge ble flerkulturelt i et anfall av åndsfraværelse. Masseinnvandringen skjøt fart i tiåret etter den kalde krigen, uten noen særlig offentlig debatt. Multikulturalisme var minste motstands vei. En modell som ble laget for å komme kanadiske separatister i møte ble resirkulert i en rekke Europeiske land for å håndtere utfordringene med å…

    Read More

  • Eurocalypse, nå

    Thilo Sarrazin: «Trenger Europa euroen?» -Nei. «Den gamle, billige hora Thilo Sarrazin», skrev Die Tageszeitungs. Det var som å se et nødbluss stryke over nattehimmelen, omtalen av en tidligere leder for landets sentralbank i det ytterst korrekte tyske ordskiftet. En kalkulert krenkelse av et slikt kaliber hadde ikke Tyskland sett maken til siden Joschka Fischer…

    Read More

  • Loslitt slottsferie

    Himmelen over Schlesien hadde samme farge som sandblåst glass. Bak meg strakte horisonten seg, flat og uten ende. Foran meg lå slottet Kleutsch. Det var tidlig oktober. Det er den beste tida på året i Polen; når heten slipper taket, før den eviglange høsten de kaller vinter. Hovedinngangen var spikret igjen. Langs fasaden flagret en…

    Read More