Minerva Feb 11, 2020
Annegret Kramp-Karrenbauer (AKK) blir ikke Kansler i Tyskland. For annen gang har Merkels foretrukne arving vist seg å ha feil kaliber. Forsvarsminister AKK ga mandag morgen beskjed om at hun avstår fra kanslerkandidaturet og trekker seg som leder for kristelig-demokratene etter forrige ukes bruduljer i Thüringen.
Der ble en ny (del)statsminister valgt med støtte fra det nye høyrepartiet Alternativ for Tyskland (AfD) før liberaleren brått trakk seg grunnet forargelse i media og fordømmelse fra Angela Merkel. Det ble ansett som et brudd på en enighet blant det etablerte om at ytterpartiene AfD og Die Linke skal stenges ute. Kramp-Karrenbauer stod prinsippfast på dette.
Så AKK fikk viljen sin, hvorfor går hun da? Fordi samarbeid med fløypartiet AfD er aktuelt også nasjonalt. Det liberalkonservative CDU er i ferd med å erkjenne at storkoalisjon i sentrum trolig ikke vil være mulig en gang til og at en høyreregjering trolig ikke kan skje uten Afd. Ved å gjøre som i Sverige har CDU gitt AfD stort spillerom, snart er de for store til å marginaliseres.
Sverige Norge og Danmark, representerer tre ulike strategier: isoler, inkluder eller koopter. Ulike folk vil ha ulike syn på hva som er mest bærekraftig. Skal det statsbærende høyrepartiet alliere seg med venstreliberale grønnsaksspisere eller nasjonalkonservative kjøttetere? Det er flest stemmer å hente til høyre. Høyskolerte globalister har et parti for hver dag i uken.
CDU har vært så udelt liberale under Merkel at de har avmagret sin gamle parhest, det liberale FDP. 15 år ved makten ikke har gitt en eneste blank konservativ seier. Hadde AfD vært mer striglede ville de kunne spist mer av CDU enn hva de alt har gjort. Konservative velgere er lei av å stemme CDU til makten for deretter å behandles som en pinlig slektning som ble invitert, men alle håper ikke vil dukke opp.
Kanskje handler AKKs oppsigelse om prinsipp, kanskje handler det om at hun ikke klarte å få oppslutning innad i CDU. I 2017 vant Kramp-Karrenbauer til gjenvalg i Saarland med over 40 prosent av stemmene, et tall som skapte minner om gode gamle dager i et CDU som har vaket rundt 30-prosent i senere år. Det viste seg at Saarland minner lite om resten av Tyskland.
AKK beskrives ofte som en CDU-kvinne inn i margen. Hun sluttet seg til partiet i tenårene og har siden vært flittig, flink og alltid sørget å plassere seg midt mellom høyre -og venstresiden i partiet. I 2017 beseiret hun Friedrich Merz og Jens Spahn i en tam partilederkamp. Den var som å kjøre til seminar med brekket på. Den toneangivende avisen FAZ beskrev AKK deretter som ‘samlende’.
Men velgerne likte ikke AKK bedre etter å ha blitt kjent med henne. Noe av årsaken var at Merkel først unnlot å rydde plass i rampelyset og deretter ga henne den giftige forsvarsministerposten. Tyskland har verdens 8. største forsvarsbudsjett og får svært lite kampkraft for pengene. AKKs endelikt minner om Ursula von der Leyen da hun i 2013 ble forsvarsminister og The Economist spådde at ville etterfølge Merkel.
I Tyskland var det lenge slik at man antok at kvinner var inkompetente på grunn av sitt kjønn. I dag dikterer statsfeminismen at kvinner er kompetente i kraft av sitt kjønn. Problemet er et land kan elske å lære en kompetent og ukarismatisk leder, men uten makten blir mangelen på karisma lett påfallende. Med ett er en mannlig leder tenkelig igjen.
Problemet er at Merkels 15 år ved makten har tappet partiet for ledemateriale. Talenter har i liten grad fått prøvd seg i regjering og dessuten hatt svært liten tabbekvote. Derfor er det ingen åpenbar kronprins(esse). Listen over menn med en kansler i magen er lang, den neste kansleren har trolig ikke vist sitt ansikt enda. Friedrich Merz, Jens Spahn, Daniel Günther, Armin Laschet, Julia Klöckner, til og med Wolfgang Schäuble kan finne på å overtales til å bli Europas mektigste leder.
Mange kan klare kravet om å nomineres av en underavdeling av partiet eller foreslås av en delegat under partiets årsmøte. Tysk politikk kan være brutal, på en tåkelagt og innfløkt måte. Allianser med delstatspamper, industriledere og avisredaktører gjør at noen vil stige mens andre vil finne seg dolket uten å vite hvem som holdt skjeftet.
Kramp-Karrenbauers avgang har torpedert forbundskansler Merkels håp om en smul maktoverføring når hun går av fra borde til neste år. Spørsmålet er om CDU nok en gang kan holde debatten lavmælt intern, for vinneren vil vinne mye mer enn CDU. Tyskland er Europas forstander. Skal landet lede, gripe stormaktsrollen? Kanskje for Europas skyld? Eller er Merkels uselviske maktbalansering en bedre løsning, men AKK og Ursula ble valgt nettopp for å spille rollen som Merkel. Og de feilet.